Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

brodere

verb

Opphav

av fransk broder, opprinnelig germansk; beslektet med brodd med betydning ‘nål’

Betydning og bruk

  1. sy figurer eller mønster til pynt;
    sy prydsøm
    Eksempel
    • brodere en duk;
    • brodere blomster på blusen
  2. i fotball: drible og småspille

Faste uttrykk

  • brodere ut
    pynte en framstilling med unødvendige detaljer

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Betydning og bruk

  1. (pynte)søm på lær
  2. kile i et klesplagg;
  3. (jern)stykke for eksempel til å binde sammen to bjelker med;
  4. trestykke som skal verne en åre mot slitasje
  5. skjøt i en seilduk

hårbånd, hårband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(pynte)bånd til å binde om håret
Eksempel
  • hun hadde et blått hårbånd

hekleduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • pynte bordet med den hvite hekleduken

maie

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte med løv’; fra lavtysk meien, med foreldet betydning ‘nyutsprunget løv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til

kongle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt kǫngull ‘bærklase’

Betydning og bruk

aksformet frøstand med harde skjell hos bartrær
Eksempel
  • plukke kongler i skogen;
  • pynte til jul med granbar, mose og kongler

lykt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk luchte; beslektet med lys (1

Betydning og bruk

beholder med levende eller kunstig lys som skinner ut gjennom glassruter eller lignende
Eksempel
  • tenne en lykt;
  • pynte med kulørte lykter

Faste uttrykk

  • lete med lys og lykte
    lete iherdig
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene

gjøre seg lekker

Betydning og bruk

Se: lekker
  1. pynte seg
  2. prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
    Eksempel
    • byen gjør seg lekker for bilistene

jåle 3

verb

Opphav

beslektet med gjø (3 og gaule

Betydning og bruk

skape seg, gjøre seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mye);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med designerhatter
    • gjøre seg finere enn en er;
      gjøre seg til
      • bruke fremmedord for å jåle seg til

Nynorskordboka 70 oppslagsord

pynte brura

Tyding og bruk

framstille noko så bra som mogleg;
forskjønne;
Sjå: brur, pynte
Døme
  • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

brodere

brodera

verb

Opphav

av fransk broder, opphavleg germansk; samanheng med brodd med tyding ‘nål’

Tyding og bruk

  1. saume ut med figurar eller mønster;
    sy prydsaum
    Døme
    • brodere ein duk;
    • brodere hardangersaum
  2. i fotball: drible og småspele

Faste uttrykk

  • brodere ut
    pynte ei framstilling med unødvendige detaljar

høgtid

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lågtysk hochtit ‘kyrkjeleg fest, bryllaup’, opphavleg ‘heilag tid’

Tyding og bruk

  1. større religiøs feiring
    Døme
    • finne fred og ro i høgtida;
    • feire høgtida med familien;
    • jødisk høgtid;
    • pynte til høgtida
  2. andektig, opphøgd stemning
    Døme
    • fylle med høgtid;
    • det kviler høgtid over dagen

lask

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør laske (1

Tyding og bruk

  1. (pynte)saum på lêr
  2. kile i eit klesplagg;
  3. (jern)stykke til å binde saman til dømes to bjelkar med;
  4. trestykke som skal verne ei åre mot slitasje
  5. skøyt i ein seglduk

helge

helga

verb

Opphav

norrønt helga

Tyding og bruk

  1. halde heilag (1);
    gjere heilag;

Faste uttrykk

  • målet helgar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke tvilsame eller umuralske framgangsmåtar

hårband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(pynte)band til å binde om håret
Døme
  • ho hadde eit blått hårband

hekleduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • pynte bordet med den kvite hekleduken

heme

hema

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

  1. pynte, gjere reint, særleg i huset
  2. refleksivt:

Faste uttrykk

  • heme seg
    kome seg, få hold

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig