Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

møl

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk mylje ‘knuse, smuldre’

Betydning og bruk

verdiløst produkt;
Eksempel
  • han har skrevet mye møl;
  • filmen var noe spekulativt møl

niten

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som nynorsk gniten ‘gjerrig’

Betydning og bruk

lydarslått

substantiv hankjønn

Opphav

fra nynorsk, av lyde ‘lytte’ og II slått

Betydning og bruk

slått (2 til å lytte på og ikke til å danse etter

kry 2

verb

Opphav

beslektet med nynorsk kru ‘vrimmel’

Betydning og bruk

finnes i store mengder og bevege seg i alle retninger;
Eksempel
  • det krydde av folk i sentrum i dag

landsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

betegnelse for nynorsk (1, 1) fram til 1929;
til forskjell fra riksmål (2)

mellombels

adjektiv

Opphav

sisteleddet genitiv av nynorsk bel ‘stund’

Betydning og bruk

hald

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk halde ‘holde’

Betydning og bruk

paringstid for rein

nøyd, nøgd 2

adjektiv

Opphav

av nynorsk nøye

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er vel nøyd med den nye bilen

målkvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

kvinne som er tilhenger av norsk målreising og bruker nynorsk

Nynorskordboka 52 oppslagsord

nynorskfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som bruker eller arbeider for nynorsk;

nynorskkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som bruker og arbeider for nynorsk (1, 1);
jamfør nynorskmann

omsetje, omsette

omsetja, omsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere seg av med;
    selje
    Døme
    • omsetje varer
  2. føre over til ei anna form
    Døme
    • omsetje pengar i varer;
    • dei omset planane i handling
  3. gje att noko i tale eller skrift frå eit mål til eit anna;
    setje om
    Døme
    • omsetje ei bok;
    • omsetje til norsk;
    • teksten er omsett frå bokmål til nynorsk
  4. skrive om
    Døme
    • omsetje byråkratspråket til skjøneleg mål

innslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slå eller trengje inn
    Døme
    • dei høyrde innslaget av geværkula
  2. stad der noko slår eller er slått inn
    Døme
    • innslaget til tunnelen
  3. i veving: tråd som ein legg på tvers mellom renningstrådane og slår inn med skeistokken;
  4. noko som går inn som ein del av eit større heile
    Døme
    • musikk-korpsa er eit fargerikt innslag på 17. mai;
    • eg såg eit interessant innslag om henne på tv;
    • forfattaren skriv nynorsk med innslag av dialekt

landsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

nemning for nynorsk (1, 1) fram til 1929;
til skilnad frå riksmål (2)

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012

normaltalemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
jamfør normalmål
Døme
  • nynorsk scenemål er eit slags normaltalemål

målsak

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

program for målreising eller målstrev, særleg for å styrkje nynorsk (og dialektane)

målfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

folk som bruker eller arbeider for nynorsk;

målkvinne

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

kvinne som er tilhengjar av norsk målreising og bruker nynorsk