Avansert søk

372 treff

Bokmålsordboka 195 oppslagsord

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

  1. på et sted som ligger høyere enn et annet;
    motsatt nede (1)
    Eksempel
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • der oppe sitter de;
    • snøen rakk til midt oppe på leggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
    Eksempel
    • høyt oppe på rangstigen;
    • være langt oppe i tenårene
  3. stående
    Eksempel
    • han falt, men var straks oppe igjen
  4. stått opp fra senga;
    ikke i seng
    Eksempel
    • være tidlig oppe om morgenen;
    • sitte oppe hele natta
  5. inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
    Eksempel
    • oppe i et fat
  6. Eksempel
    • døra stod oppe
  7. på et sted lenger framme
    Eksempel
    • oppe ved scenen
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Eksempel
    • oppe i dalen;
    • bo oppe i Finnmark
  9. til diskusjon eller behandling
    Eksempel
    • saken har ikke vært oppe ennå
  10. involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
    Eksempel
    • være oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i julebaksten;
    • de er oppe i en akutt krise
  11. på normalt (godt) nivå;
    ved like
    Eksempel
    • holde folketallet oppe;
    • holde produksjonen oppe;
    • de holdt motet oppe
  12. i funksjon
    Eksempel
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk

passat

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; av italiensk passare ‘passere’

Betydning og bruk

jevn vind som blåser nordøstlig nord for ekvator og sørøstlig sør for ekvator

opptur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tur til et sted som ligger høyere oppe eller lenger mot nord
    Eksempel
    • vi traff dem på oppturen
  2. Eksempel
    • landslagets opptur er gledelig;
    • den økonomiske oppturen fortsetter
  3. det å bli påvirket av narkotika;
    stigende rus;
    jamfør nedtur (3)

ordovicium

substantiv ubøyelig

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordovicierne, en folkegruppe som levde i Nord-Wales i romertiden

Betydning og bruk

neskonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghøvding som bare rådde over et nes
  2. mektig handelsmann eller væreier, særlig i Nord-Norge

mørketid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid i vinterhalvåret nord for polarsirkelen da sola ikke når over horisonten;
mørk, solløs tid

nordlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nordlandsk (2

Betydning og bruk

  1. fellesbetegnelse for dialekter i Nordland nord for Helgeland

nordeuropeisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nord-Europa og nordeuropeere

nordeuropeer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Nord-Europa

nordaurdøl

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør døl

Betydning og bruk

person fra Nord-Aurdal i Valdres

Nynorskordboka 177 oppslagsord

passat

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; av italiensk passare ‘passere’

Tyding og bruk

jamn vind som blæs nordaustleg nord for ekvator og søraustleg sør for ekvator

isflak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flak, stykke av is som driv i vatn
Døme
  • mellom isflaka lengst i nord sym grønlandskval og narkval

opptur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tur til ein stad som ligg høgare oppe eller lenger mot nord
    Døme
    • vi trefte henne på opptur
  2. Døme
    • landslaget har hatt ein fin opptur;
    • den økonomiske oppturen held fram
  3. det å bli påverka av narkotika;
    stigande rus;
    jamfør nedtur (3)

ordovicium

substantiv ubøyeleg

Uttale

årdoviˊsium

Opphav

av nylatin ordoviciane, ei folkegruppe som levde i Nord-Wales i romartida

Tyding og bruk

neskonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
  2. mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg

mokasin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , frå makasin i powhatan, eit algonkinspråk i Nord-Amerika

Tyding og bruk

  1. sko av mjukt skinn utan hæl brukt av urfolket i Nord-Amerika
  2. moderne, lett skinnsko med elastisk sole

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir

nordire, nordirlendar, nordirlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Nord-Irland

nordhall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skråning eller fjellside som vender mot nord;

nordlending

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person frå Nordland;
    til skilnad frå tromsværing og finnmarking
  2. person frå Nord-Noreg