Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
28
oppslagsord
lyge på nokon
Tyding og bruk
fortelje ei lygn om nokon
;
Sjå:
lyge
Artikkelside
kvit lygn
Tyding og bruk
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
;
Sjå:
kvit
,
lygn
Artikkelside
ljug
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
lyge
;
lygn
(1)
Døme
ikkje tru på all slags ljug
Artikkelside
lygnar
,
løgnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lygn
Tyding og bruk
person som
lyg
;
lygar
Døme
ein dårleg lygnar
Faste uttrykk
gjere nokon til lygnar
skulde nokon for å lyge
;
vise at nokon lyg
Artikkelside
lyge
,
ljuge
lyga, ljuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljúga
Tyding og bruk
seie noko som ein veit ikkje er sant
;
skrøne
(
2
II)
Døme
no lyg du!
vere god til å lyge
;
eg lyg ikkje!
han laug om alderen
;
lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda
;
narre
Døme
spegelen lyg ikkje
;
statistikken lyg litt
Faste uttrykk
lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside
loddrett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
Tyding og bruk
i same retning som ei
loddlinje
;
vinkelrett på ei vassrett linje eller flate
;
vertikal
(
2
II)
,
loddbein
;
motsett
vassrett
(
2
II)
Døme
loddrette kantar
;
ei loddrett fjellskjering
;
linja står loddrett på planet
i
overført tyding
:
direkte
(3)
,
blank
(4)
Døme
det er loddrett lygn
brukt som
forsterkande
adverb
Døme
dumme seg loddrett ut
Artikkelside
livslygn
,
livsløgn
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lygn eller falsk førestilling som ein byggjer livet sitt på
Døme
leve på ei
livslygn
Artikkelside
hådleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
háðuligr
Tyding og bruk
spottande,
hånleg
Døme
le
hådleg
stygg
(
2
II)
,
arg
Døme
ei
hådleg
lygn
skamleg
;
tregeleg
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
vete
2
II
,
vite
veta, vita
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vita
;
eigenleg
‘ha sett’
Tyding og bruk
ha kjennskap til, ha greie på
Døme
eg visste ikkje at du kom
;
veit du korleis det gjekk?
det kan vere lygn, for alt eg veit
;
kjøtkaker var det beste ho visste
;
la nokon
vete
kva ein meiner
–
forstå
;
vete
råd
;
ikkje
vete
kva tannverk er
–
aldri ha kjent
;
ikkje sei det til han du veit
;
så vidt du veit det!
det må gudane
vete
;
eg vil ikkje
vete
av slurv!
dei visste ikkje om det
ha skjøn på, ha evne til
Døme
han veit å lage det
;
dei veit å snu seg
–
ordne seg
;
ikkje
vete
betre
;
er ikkje dette sløsing, så veit ikkje eg
;
han er noko til kar, må
vete
el.
kan du
vete
vere
viss
(
1
I
, 1)
(på)
Døme
du kan aldri
vete
;
det er ikkje godt å
vete
kva ein skal tru
;
eg visste det ville gå slik
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
ikkje vite av seg
vere ute av seg e l
vete korkje ut el. inn
vere heilt i villreie, vere i beit
vite med seg sjølv
vere klar over av seg sjølv, vere trygg på
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100