Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
innlåst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
låse
Betydning og bruk
som er låst inn
Eksempel
innlåste verdisaker
Artikkelside
forsikre seg om
Betydning og bruk
bli helt viss på
;
Se:
forsikre
Eksempel
forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside
forskanse seg
Betydning og bruk
gå i dekning
;
Se:
forskanse
Eksempel
forskanse seg bak en låst dør
;
katten forskanset seg bak sofaen
Artikkelside
avlåst
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stengt ved å være
låst
av
Eksempel
et avlåst rom
Artikkelside
sprenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sprengja
,
egentlig
‘få til å springe’
Betydning og bruk
ri, kjøre fort
Eksempel
kaste seg på hesten og
sprenge
i vei
bryte (opp)
Eksempel
sprenge
en låst dør
;
sprenge
lenkene
splitte
koalisjonen ble sprengt
ødelegge ved overanstrengelse
bikkja sprengte to rådyr
;
sprenge
seg
;
sprenge
et budsjett
–
overskride
;
alle hoteller er sprengt
–
helt overfylt
få til å eksplodere
Eksempel
sprenge
en mine
;
sprenge
noe i lufta
;
sprenge
(ut) en tunnel
;
sprenge
vekk fjell
presse
(
2
II)
,
trenge
Eksempel
gråten sprengte i brystet
;
sprenge
seg forbi
mest som
adjektiv
i
perfektum partisipp
: salte lett
Eksempel
sprengt torsk, svinekam
;
lettsprengt
i
sammensetninger
: stenke
gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside
nedlåst
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er låst ned
Eksempel
sølvet lå
nedlåst
i en kiste
Artikkelside
forskanse
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
skanse
Betydning og bruk
dekke med forskansninger
;
barrikadere
(1)
Eksempel
forskanse en festning
Faste uttrykk
forskanse seg
gå i dekning
forskanse seg bak en låst dør
;
katten forskanset seg bak sofaen
Artikkelside
forsikre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘gjøre sikker’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
hevde som sikkert
;
garantere
(1)
Eksempel
forsikre noen om at jobben blir gjort
;
eleven
forsikret
læreren at han hadde skrevet stilen selv
tegne
forsikring
(3)
på
Eksempel
forsikre
huset sitt
;
forsikre eiendeler mot skade og tyveri
;
han var heldigvis forsikret
Faste uttrykk
forsikre seg om
bli helt viss på
forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
ignorere
ignorera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
ignorare
‘vere uvitande om’
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
ikkje låst sjå
;
oversjå
(2)
Døme
han prøvde å ignorere oss
Artikkelside
låse seg
Tyding og bruk
Sjå:
låse
setje seg fast
;
kile seg fast
Døme
kjeven låste seg
;
bilen bråbremsa så hjula låste seg
bli ståande fast
;
binde seg
Døme
konflikten mellom partane har låst seg
;
eg vil ikkje låse meg til noko fast tidspunkt
Artikkelside
gå i lås
Tyding og bruk
Sjå:
lås
kome i låst tilstand
Døme
bildøra gjekk i lås
gå som ein hadde tenkt
;
lykkast
ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon
;
gå i stå
Døme
forhandlingane gjekk i lås
Artikkelside
lås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
láss
Tyding og bruk
mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna
;
innretning til å feste eller sikre noko med
Døme
stikke nøkkelen i låsen
;
eit skap med lås
;
låsen på setebeltet
;
bilen har elektronisk lås
som etterledd i ord som
borrelås
glidelås
hengjelås
smekklås
vasslås
det å vere
eller
bli låst
Døme
smekke døra i lås
notsteng
Døme
fartøya sette sild i lås i fjorden
Faste uttrykk
bak lås og slå
i fengsel
gå i lås
kome i låst tilstand
bildøra gjekk i lås
gå som ein hadde tenkt
;
lykkast
ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon
;
gå i stå
forhandlingane gjekk i lås
sikkert som lås
heilt sikkert
Artikkelside
nedlåst
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er låst ned
Døme
materialet legg nedlåst i eit arkiv
Artikkelside
læst
,
læss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg av
låst
Faste uttrykk
på læst
på liksom
Artikkelside
gjere gode miner til slett spel
Tyding og bruk
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
;
Sjå:
mine
Artikkelside
leike
2
II
leika
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leika
Tyding og bruk
halde på med leik eller leikar
;
more seg
Døme
leike seg
;
leike med dokker
;
leike blindebukk
;
leike sisten
;
leike gøymsle
låst som ein er
eller
gjer noko
Døme
leike politi og røvar
;
leike mor, far og barn
vere overflatisk oppteken med
Døme
leike med andre sine kjensler
;
leike med tanken på ein amerikatur
røre seg lett og raskt
Døme
det leikte eit smil på leppene hennar
spele på eit instrument
Døme
leike på fela
om visse dyr: vere i paringsspel
;
gyte
(
2
II
, 2)
;
jamfør
leik
(5)
Faste uttrykk
leikande lett
som ein leik
;
utan problem
arbeidet går leikande lett
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
like barn leiker best
folk som liknar kvarandre, går best saman
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100