Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det utgjør’, av facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. riktig svar på regnestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgaver
    Eksempel
    • slå opp i fasiten
  3. Eksempel
    • fasiten ble andreplass i lengde

ulogisk

adjektiv

Betydning og bruk

ikke logisk
Eksempel
  • en fullstendig ulogisk konklusjon

syllogisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk ‘slutning’

Betydning og bruk

slutning som består av tre setninger, to premisser og en konklusjon
Eksempel
  • ‘alle mennesker går på to – jeg er et menneske – altså går jeg på to’ er en syllogisme

slutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å slutte
    Eksempel
    • slutning av en strømkrets
  2. Eksempel
    • slutningen av en roman;
    • til slutning vil jeg si:…
  3. avtale, kontrakt (om skipsfrakt)
    Eksempel
    • rederiet har hatt gode slutninger i tank
  4. Eksempel
    • trekke en slutning;
    • komme til den slutning at…

avslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av avslutte

Betydning og bruk

  1. det å avslutte noe;
    Eksempel
    • hopperen hadde problemer med avslutningen;
    • stilen mangler avslutning;
    • det ble en trist avslutning på en lovende karriere;
    • synge en sang til avslutning
  2. markering av at noe er avsluttet
    Eksempel
    • vi har avslutning på skolen i dag
  3. i ballspill: skudd på mål
    Eksempel
    • laget spilte bra, men manglet gode avslutninger

Nynorskordboka 18 oppslagsord

slik at

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon;
    med det føremål at;
    Døme
    • matvarene må merkjast, slik at forbrukarane veit kva dei kjøper;
    • lukk døra, slik at det ikkje regnar inn
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande;
    med resultatet at;
    Døme
    • bussen var forseinka, slik at dei ikkje rakk ferja heim

konkludere

konkludera

verb

Opphav

frå latin ‘stengje inne, slutte’

Tyding og bruk

kome fram til ein konklusjon;
dra ei slutning;
Døme
  • dei konkluderte med at funna var urovekkjande

kon-

prefiks

Opphav

frå latin , av com ‘med’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld samanføring, samanheng, samhøyr eller samarbeid;

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det utgjer’, av facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. riktig svar på reknestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgåver
    Døme
    • slå opp i fasiten
  3. Døme
    • fasiten etter møta må bli at …

ulogisk

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje logisk;
Døme
  • ein ulogisk tankegang, konklusjon

syllogisme

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk ‘samanrekning’

Tyding og bruk

slutning (2) med ein konklusjon som til vanleg byggjer på to føresetnader, til dømes i utsegna
Døme
  • alle menneske går på to – eg går på to – altså er eg eit menneske

slutning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å slutte (6);
    utsegn, konklusjon som byggjer på fleire utsegner, premissar
    Døme
    • dra ei slutning;
    • kome til den slutninga at arbeidet må vente

bastant

adjektiv

Uttale

bastanˊt

Opphav

av italiensk bastare; jamfør basta

Tyding og bruk

  1. litt for kraftig;
    Døme
    • listene kring vindauga var litt for bastante
  2. Døme
    • ha bastante meiningar;
    • kome fram til ein bastant konklusjon;
    • seie eit bastant nei til strategiplanen