Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

klarspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

i betydning 2 fra svensk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukertilpasset språk
Artikkelside

koding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsyne med kode (2, 1)
    Eksempel
    • koding av diagnoser
  2. det å skrive noe i et format som en datamaskin kan lese
  3. Eksempel
    • lære koding på skolen
Artikkelside

kodeskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kode (2, 1) i form av skrifttegn
Artikkelside

kodelås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kode (2

Betydning og bruk

lås som åpnes med kode (2, 2);
Artikkelside

knekke koden

Betydning og bruk

Se: kode
  1. finne fram til koden
    Eksempel
    • knekke koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå et tilsynelatende uforståelig system
    Eksempel
    • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge
Artikkelside

kode inn

Betydning og bruk

legge inn data (2, 2);
Se: kode
Artikkelside

kodebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med forklaringer av en kode (2, 1)
Artikkelside

kodetelegram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

telegram i kode (2, 1)
Artikkelside

kodeord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som fungerer som kode (2, 1)
    Eksempel
    • kodeord for hemmelige etterretningsoperasjoner
  2. Eksempel
    • send kodeord TIPS til telefonnummer 05130
Artikkelside

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

nøkkel, nykel

substantiv hankjønn

Opphav

mellomnorsk nykill; norrønt lykill, jamfør lykel

Tyding og bruk

  1. reiskap til å låse opp eller att ein lås med;
    Døme
    • setje nøkkelen i døra og vri han om;
    • klirre med nøklane
  2. reiskap til å dreie, trekkje opp eller justere noko med
  3. i overført tyding: noko som gjev tilgjenge til noko
    Døme
    • god utdanning er nøkkelen til suksess i yrkeslivet
  4. i overført tyding: noko som gjev forklaring eller løysing på noko gåtefullt eller innvikla
    Døme
    • vitskapen kan gje oss nøkkelen til denne gåta;
    • nøkkelen til ein kode;
    • fordele ministerpostane etter ein nøkkel;
    • bestemme planter med ein nøkkel
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
  6. i musikk: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
  7. rettleiing for arkivsystem
Artikkelside

landkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

internasjonal kode av bokstavar eller tal som er knytt til ein stat, brukt mellom anna i utanrikshandel og i internettadresser og telefonnummer
Døme
  • landkoden SE står for Sverige;
  • landkoden for Noreg er 47
Artikkelside

klarspråk, klårspråk

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 2 frå svensk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. klart språk;
  2. korrekt, klart og brukartilpassa språk
Artikkelside

kode inn

Tyding og bruk

leggje inn data (2, 2);
Sjå: kode
Artikkelside

kodenamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kode (2, 1) for namn eller nemning
    Døme
    • det interne kodenamnet F10
  2. Døme
    • ho går under kodenamnet Susann
Artikkelside

kodeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ord brukt i kode (2, 1)
    Døme
    • kjenne kodeordet som trengst for å sleppe inn
  2. Døme
    • send ein sms med kodeordet BÅT til 2235
Artikkelside

kodelås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kode (2

Tyding og bruk

lås som ein opnar med kode (2, 2);
Artikkelside

kodebok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok som inneheld forklaring av ein kode (2, 1)
Artikkelside

kodetelegram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

telegram i kode (2, 1)
Artikkelside
Side 2 av 4