Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
96 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
96
oppslagsord
offentleglov
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lov
(
1
I
, 1)
om at alle har rett til å gjere seg kjende med saksdokumenta i forvaltinga
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
dritunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung person med lite erfaring
Døme
han var berre ein dritunge sist eg såg han
;
eg kjende meg som ein liten dritunge, då eg endeleg fekk treffe den store helten min
person som oppfører seg
barnsleg
(1)
eller
umoge
;
unge eller ungdom som er dårleg oppdregen
Døme
han er ein dritunge som berre er oppteken av seg sjølv
;
salen var full av bortskjemde dritungar
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
Artikkelside
den nye verda
Tyding og bruk
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
;
Sjå:
ny
Artikkelside
til pass
Tyding og bruk
Sjå:
pass
høveleg, fortent
Døme
straffa var til pass for han
frisk, god
Døme
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
interpolere
interpolera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, opphavleg
interpolare
‘stase opp, friske opp, forfalske’
Tyding og bruk
skyte inn ord, setningar
eller
heile stykke i ein tekst
i
matematikk
: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar
Artikkelside
ising
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ise
(1)
;
det å bli dekt av is
Døme
flyet var utsett for ising
frostkjensle,
frysing
Døme
han kjende isingar nedetter ryggen
Artikkelside
oppsøkje
,
oppsøke
oppsøkja, oppsøka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sjå etter og finne
;
vitje
Døme
oppsøkje gamle kjende
;
oppsøkje advokat
Faste uttrykk
oppsøkjande verksemd
det å ta kontakt med eller vende seg til folk der dei er
drive oppsøkjande verksemd og synleggjere lokal mat
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100