Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

ising 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei isingisingaisingarisingane

Tyding og bruk

  1. det å ise (1);
    det å bli dekt av is
    Døme
    • flyet var utsett for ising
  2. frostkjensle, frysing
    Døme
    • han kjende isingar nedetter ryggen