Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
21
oppslagsord
ørfin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ør-
(1)
og
fin
Tyding og bruk
særs fin, ørliten
den ørfine sanden
særs veik
ein ørfin raudfarge i kinna
særs nøye, nøyaktig
det var ørfint gjort
Artikkelside
vortesvin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klumpete dyr med stort hovud og vorter på kinna av den afrikanske villsvinslekta
Phacochoerus
Artikkelside
trille
3
III
trilla
verb
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
flytte, røre seg bortetter eit underlag med ei svivande rørsle
;
rulle
(
2
II)
,
svive
(
2
II)
Døme
ballen trillar over golvet
;
steinen trilla nedetter skråninga
falle
eplet trilla or den fulle kassa
strøyme
tårene trilla nedetter kinna
la rulle, skyve rundt
;
skyve på hjul
Døme
trille ball
;
trille ei tønne
;
trille ei vogn
frakte, føre på trillebår
Døme
trille stein, torv
Artikkelside
smilehol
,
smilehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol, søkk som lagar seg på kinna hos somme når dei smiler
Artikkelside
skjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på (mann)folk
Døme
klippe hår og skjegg
;
le, smile i skjegget
–
le, smile lurt, underfundig
hakehår på visse dyr
Døme
bukkeskjegg
tråd
torsken har skjegg
lange og tette hår på visse planter
skjegget på eit kornstrå
del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
ufs
(
1
I
, 2)
Døme
takskjegg
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
mumle i skjegget
tale ugreitt
sitje med skjegget i postkassa
bli lurt, få lang nase
Artikkelside
rouge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt rusj
Opphav
fransk
‘raud’
Tyding og bruk
raud sminke (til kinna)
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
buskforma plante i rosefamilien, særleg prydbusk av slekta
Rosa
Døme
klatrerose
;
nyperose
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
Døme
alperose
;
nykkerose
stor og fargerik blomster(krone) av rose (I,1 og 2)
Døme
ein bukett raude roser
noko som minner om
rose
(
1
I
, 3)
Døme
frostrose
;
kompassrose
;
ha roser i kinna
figur, ornament som liknar blomstrar
eller
blad
brodere, måle roser
Faste uttrykk
dans på roser
ikkje lett og sorglaust
strø roser på eins veg
gjere livet triveleg, lett for ein
Artikkelside
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gneiste
(
2
II)
;
sterkt (raudt) skin
eller
skjær
Døme
ha glød i auga, kinna
eldhug
,
entusiasme
,
lidenskap
,
spirit
Døme
tale med, utan glød
;
mangle glød (i framføringa)
;
miste gløden (for saka)
Artikkelside
bondesmør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smør kinna på ein gard
eller
ei seter
;
gardssmør
;
til skilnad frå
frå
meierismør
Artikkelside
blusse
blussa
verb
Vis bøying
Opphav
av
bluss
Tyding og bruk
brenne med logande flammer
;
gje frå seg lys
Døme
ei fyrstikkflamme som blussar nokre sekund
skine
(1)
Døme
blomstrane blussar
raudne
Døme
kinna blussar av vinen
;
vere så stolt at ein blussar i kinna
gje signal med
bluss
(2)
Døme
blusse etter los
Faste uttrykk
blusse opp
byrje å brenne kraftig (att)
;
flamme opp
elden blussar opp
;
skogbrannen blussa opp att
i
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
bli meir intens
;
auke
striden blussa opp
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100