Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

bakgrunnsstøy

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(permanent) støy i bakgrunnen

tilsidesette

verb

Betydning og bruk

sette seg ut over, sette til side
Eksempel
  • tilsidesette et tidligere vedtak
  • som adjektiv i perfektum partisipp: skjøvet i bakgrunnen; forbigått
    • føle seg tilsidesatt

selvutslettende, sjølutslettende

adjektiv

Betydning og bruk

som er svært beskjeden, som holder seg helt i bakgrunnen

ruve 2

verb

Betydning og bruk

virke stor
Eksempel
  • han ruvde godt i den svære pelsen;
  • fjella ruver i bakgrunnen

bakgrunn

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hintergrund

Betydning og bruk

  1. fjerneste del av et rom eller synsfelt;
    bakerste del av en scene;
    motsatt forgrunn
    Eksempel
    • danne bakgrunn;
    • høre stemmer i bakgrunnen;
    • sitte i bakgrunnen
  2. flate, vegg eller lignende som en ser noe annet imot
    Eksempel
    • velge en rolig bakgrunn for bildet
  3. Eksempel
    • sett på bakgrunn av det som har hendt;
    • med bakgrunn i, på bakgrunn av de opplysningene vi har fått
  4. tidligere erfaring
    Eksempel
    • de har vidt forskjellig bakgrunn
  5. Eksempel
    • en person med svensk bakgrunn;
    • ha bakgrunn fra mange forskjellige steder

Faste uttrykk

  • holde seg i bakgrunnen
    ikke stikke seg fram, tre tilbake
  • komme i bakgrunnen
    bli mindre påaktet, mindre dyrket

bakgrunnsmusikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dempet musikk i bakgrunnen;
skildrende musikk til en forestilling

bakgrunnsfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. figur (3) som holder seg i bakgrunnen
    Eksempel
    • en bakgrunnsfigur i romanen
  2. person som utgjør bakgrunnen for noe
    Eksempel
    • en bakgrunnsfigur for kommunismen

akkompagnement

substantiv intetkjønn

Uttale

akompanjemanˊg

Opphav

fra fransk; jamfør akkompagnere

Betydning og bruk

  1. musikk som ledsager melodibærende sang eller instrument;
    (noter til) tonefølge
    Eksempel
    • sang med akkompagnement fra piano
  2. i overført betydning: lyd eller støy i bakgrunnen
    Eksempel
    • unnslippe under akkompagnement fra maskingeværene

Nynorskordboka 17 oppslagsord

bakgrunnsstøy

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(permanent) støy i bakgrunnen

tilbakehalden

adjektiv

Tyding og bruk

som held seg i bakgrunnen;
som ikkje gjev uttrykk for kva ein kjenner, meiner eller liknande;
Døme
  • vere tilbakehalden overfor noko(n);
  • vere tilbakehalden med å uttale seg

ruve 3

ruva

verb

Opphav

samanheng med rue (1

Tyding og bruk

  1. ta stor plass, sjå stor ut;
    gjere (mykje, lite) av seg;
    Døme
    • fjella ruver i bakgrunnen;
    • eit verk som ruver i musikkhistoria
  2. verke så eller så (stor), sjå ut til
    Døme
    • ho ruver for å vere minst ti år

dempe

dempa

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘få (eld) til å dampe, ryke (og dermed slokne)'; samanheng med damp

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • dempe lyden;
    • dempe veksten i arbeidsløysa
    • brukt som adjektiv
      • det var dempa musikk i bakgrunnen
  2. gradvis få til å stoppe
    Døme
    • dempe ballen;
    • pendelsvingingane blir dempa
    • brukt som adjektiv
      • dempa svingingar

Faste uttrykk

  • dempe seg
    vere mindre høgmælt;
    roe seg
    • demp deg!
    • læraren bad dei dempe seg

bakgrunnsmusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dempa musikk i bakgrunnen;
skildrande musikk til ei framføring eller framsyning av noko

bakgrunn

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hintergrund

Tyding og bruk

  1. fjernaste delen av eit rom eller synsfelt, motsett framgrunn
    Døme
    • sitje i bakgrunnen
  2. flate, vegg eller liknande som ein ser noko anna mot
    Døme
    • tapet med mønster på ein lys bakgrunn
  3. Døme
    • med bakgrunn i, på bakgrunn av dei siste hendingane
  4. tidlegare erfaringar
    Døme
    • dei hadde heilt ulik bakgrunn
  5. Døme
    • ha utanlandsk bakgrunn

Faste uttrykk

  • halde seg i bakgrunnen
    ikkje stikke seg fram
  • kome i bakgrunnen
    bli mindre påakta, dyrka

akkompagnement

substantiv inkjekjønn

Uttale

akompanjemanˊg

Opphav

frå fransk; jamfør akkompagnere

Tyding og bruk

  1. musikk som følgjer melodiberande song eller instrument;
    (notar til) tonefølgje
    Døme
    • song med akkompagnement frå piano
  2. i overført tyding: lyd eller støy i bakgrunnen
    Døme
    • kome seg unna under akkompagnementet frå maskingeværa