Bokmålsordboka
ruve 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ruve | ruver | ruva | har ruva | ruv! |
| ruvde | har ruvd | |||
| ruvet | har ruvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ruva + substantiv | ruva + substantiv | den/det ruva + substantiv | ruva + substantiv | ruvende |
| ruvd + substantiv | ruvd + substantiv | den/det ruvde + substantiv | ruvde + substantiv | |
| ruvet + substantiv | ruvet + substantiv | den/det ruvede + substantiv | ruvede + substantiv | |
| den/det ruvete + substantiv | ruvete + substantiv | |||
Betydning og bruk
virke stor
Eksempel
- han ruvde godt i den svære pelsen;
- fjella ruver i bakgrunnen