Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har (store eller mange) hull, mellomrom, åpninger eller lignende
    Eksempel
    • gjerdet, løvverket, skydekket er tett;
    • være tett i nesen;
    • tønna er tett;
    • vanntett, lystett
    • slang:
  2. kompakt, konsentrert
    Eksempel
    • tett mørke, tåke;
    • tett skogmotsatt glissen;
    • korken er tettslutter helt til flaska;
    • tett luftstinn;
    • en tett kar, pluggkraftig, fast
    • som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • husene lå tett (i tett) på det nye boligfeltet;
      • bo tett ved stasjonen;
      • danse tett;
      • slutte tett inntil
  3. som adverb: hyppig, støtt
    Eksempel
    • bussene kjører tett i rushtiden;
    • drikke tett

Faste uttrykk

  • holde tett med
    ikke røpe eller si (noe)
  • tett i nøtta
    dum
  • tett som en potte
    helt tett

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

skrofulose

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av scrofa ‘purke’ og II -ose, fordi griser ofte har en slags kjertelsykdom

Betydning og bruk

tuberkulose i kjertlene under kjeven og på halsen, tidligere hyppig hos barn og unge

frekvent

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som fins eller skjer ofte;
Eksempel
  • ordet er lite frekvent

flittig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av flid

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flittig som en maur
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Eksempel
    • en flittig gjest

besøke

verb

Uttale

besøˊke

Opphav

fra lavtysk besoken opprinnelig ‘oppsøke’; av søke

Betydning og bruk

  1. hilse på, oppholde seg hos, være sammen med;
    Eksempel
    • besøke slekt og venner;
    • jeg skal besøke deg i morgen
  2. delta på, møte opp på, være til stede for;
    Eksempel
    • besøke et museum;
    • turister som besøker Norge;
    • utstillingen ble besøkt av mange;
    • arrangementet var dårlig besøkt;
    • parken er hyppig besøkt av byens befolkning

Nynorskordboka 7 oppslagsord