Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kronbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

smal stripe av lærhud rundt hoven hos hovdyr;

kronbein, kronben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1

tapir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk og spansk; fra tupí-guaraní

Betydning og bruk

hovdyr med snabellignende tryne av pattedyrfamilien Tapiridae, beslektet med neshorn

hov 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófr

Betydning og bruk

tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos hovdyr
Eksempel
  • neshorn har også hover;
  • han havnet under hovene på hesten;
  • spikke hovene på en hest

Faste uttrykk

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opphavlig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram

hase

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; jamfør norrønt hásin femininum ‘hælsene’

Betydning og bruk

  1. på hovdyr: leddforbindelsen mellom underlår og fotrot
  2. på menneske: bakside av kneet;

upartået, upartåa

adjektiv

Betydning og bruk

om hovdyr: som har et ulike antall tær med tredje tå som hovedstøtte

svin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svín

Betydning og bruk

  1. partået hovdyr med spisst hode av familien Suidae
    Eksempel
    • tamsvin, villsvin, vortesvin
  2. Eksempel
    • drive oppdrett av svin
  3. rå, hensynsløs person
    Eksempel
    • han slo meg ned, det svinet;
    • han er et svin til å ta seg betalt;
    • full som et svin

Faste uttrykk

  • ha sine svin på skogen
    ha misligheter å skjule

flodhest

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hippopotamos, av hippos ‘hest’ og potamos ‘flod’

Betydning og bruk

stort, afrikansk, partået hovdyr med klumpete kropp, korte bein og lite hår som lever i ferskvann;
Hippopotamus amphibius

Nynorskordboka 20 oppslagsord

tapir

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk og spansk; frå tupí-guaraní

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie av upartåa hovdyr;
    Tapiridae
  2. hovdyr med snabelliknande tryne av familien tapirar ( sjå tapir 1)

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • neshorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (2)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram

halvesel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hovdyr som liknar på hest, men som har lengre øyrer;
Equus hemionus

hase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk; jamfør norrønt hásin f ‘hælsene’

Tyding og bruk

  1. på hovdyr: leddsamband eller kne (med bein og sener) mellom underlår og fotrot
  2. på menneske: bakside av kneet;

upartåing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: orden av upartåa hovdyr;
Perissodactyla

upartåa

adjektiv

Tyding og bruk

om hovdyr: som har eit ulike tal tær med tredje tåa som den mest berande
Døme
  • upartåa hovdyrupartåingar

svinefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

familie av ikkje-jortarar i ordenen partåa hovdyr;
Suidae

flodhest

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk hippopotamus, av hippos ‘hest’ og potamus ‘flod’

Tyding og bruk

stort, afrikansk, partåa hovdyr med klumpete kropp, korte bein og lite hår som lever i ferskvatn;
Hippopotamus amphibius

esel

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin asinus; jamfør asen (1

Tyding og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange øyre, som er mindre enn ein hest;
    samnemning for villesel og halvesel
    Døme
    • vere sta som eit esel;
    • ri på eit esel
  2. dum person
    Døme
    • ditt esel!