Bokmålsordboka
tapir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tapir | tapiren | tapirer | tapirene |
Opphav
gjennom portugisisk og spansk; fra tupiBetydning og bruk
hovdyr med snabellignende tryne i familien Tapiridae