Bokmålsordboka
tapir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tapir | tapiren | tapirer | tapirene |
Opphav
gjennom portugisisk og spansk; fra tupí-guaraníBetydning og bruk
hovdyr med snabellignende tryne av pattedyrfamilien Tapiridae, beslektet med neshorn