Bokmålsordboka
upartået, upartåa
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| upartåa | upartåa | upartåa | upartåa |
| upartået | upartået | upartåede | upartåede |
| upartåete | upartåete | ||
Betydning og bruk
om hovdyr: som har et ulike antall tær med tredje tå som hovedstøtte