Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
184 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
lumpe
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lump
Betydning og bruk
hogge et råttent stykke av en trestokk
;
skjære en
lump
(1)
av en stokk
Artikkelside
meisle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
meisseln
;
jamfør
meisel
Betydning og bruk
hogge ut og bearbeide med hammer og
meisel
Eksempel
han stod som
meislet
i stein
brukt som
adjektiv
: med klare, regelmessige linjer
Eksempel
meislede
ansiktstrekk
i overført betydning
: feste seg i bevisstheten
Eksempel
ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes
Faste uttrykk
meisle ut
lage til med
meisel
meisle
ut en fugl i marmor
utarbeide, forme
meisle
ut en havbrukspolitikk
Artikkelside
hogst
,
hugst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫgstr
Betydning og bruk
det å
hogge
(1)
, spesielt i skog
;
det å felle trær
Eksempel
skogen ble utsatt for hard
hogst
som etterledd i ord som
flatehogst
tynningshogst
tømmerhogst
sted der det er
eller
blir hogd skog
Artikkelside
hoggjern
,
huggjern
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skarpt
verktøy
(1)
som en slår på for å hogge ut stykker av tre
;
stemjern
Artikkelside
hogge i
Betydning og bruk
snakke hardt og brått
;
Se:
hogge
Eksempel
han hogde i så vi hoppet i stolene
Artikkelside
hogging
,
hugging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
hogge
Eksempel
hogging av ved
Artikkelside
hoggestabbe
,
huggestabbe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stabbe
(
1
I
, 1)
til å hogge ved på
i overført betydning
: person som stadig blir kritisert og hakket på
;
skyteskive
(2)
,
syndebukk
Eksempel
statsråden har ofte måttet være
hoggestabbe
for opposisjonen
Artikkelside
hogge ut
Betydning og bruk
tynne ut (skog)
;
Se:
hogge
Eksempel
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
hoggvåpen
,
huggvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
våpen til å hogge med
Artikkelside
hogg
2
II
,
hugg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫgg
Betydning og bruk
det å hogge en enkelt gang
Eksempel
et hogg med sverdet
;
kløyve kubben med ett
hogg
;
ormen lå klar til
hogg
hakk eller sår etter
hogg
(
2
II
, 1)
Eksempel
hogget
sluttet å blø
pryl
,
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få
hogg
;
gi en
hogg
Faste uttrykk
på hogg og belegg
så vidt
uten plan
;
tilfeldig
det gikk på hogg og belegg
stå laglig til for hogg
stå beleilig til for angrep eller kritikk
være på hogget
være konsentrert og energisk
;
være på offensiven
Artikkelside
Nynorskordboka
109
oppslagsord
isbild
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bild
Tyding og bruk
slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på
is
(3)
med
Artikkelside
lumpe
lumpa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lump
Tyding og bruk
hogge eit rote stykke av ein trestokk
;
skjere ein
lump
(1)
av ein stokk
skjere torv
Artikkelside
meisle
meisla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
meisseln
;
jamfør
meisel
Tyding og bruk
hogge ut og tilarbeide med
meisel
Døme
meisle ein figur i marmor
brukt som
adjektiv
: med klare, reine linjer
Døme
eit fint meisla andlet
i
overført tyding
: feste seg i medvitet
Døme
hendinga stod meisla i minnet
Faste uttrykk
meisle ut
lage til med hamar og
meisel
meisle ut ein figur i marmor
utarbeide, forme
meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside
hoggeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verksemd der ein driv med å
hogge opp
noko
Døme
sende den gamle bilen på hoggeriet
som etterledd i ord som
munnhoggeri
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
hoggvåpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våpen til å hogge med
Artikkelside
hogging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
hogge
Døme
hogging av ved
Artikkelside
hogge i
Tyding og bruk
tale hardt og brått
;
Sjå:
hogge
Døme
han hogg i så vi hoppa i stolane
Artikkelside
hogge opp
Tyding og bruk
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
;
Sjå:
hogge
Artikkelside
hogst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫgstr
Tyding og bruk
det å
hogge
(1)
, særleg i skog
;
det å felle tre
Døme
dei vil snart øydeleggje skogen med
hogsten
sin
som etterledd i ord som
flatehogst
tynningshogst
tømmerhogst
stad der det er
eller
blir hogge tømmer
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100