Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
167 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

Nynorskordboka 158 oppslagsord

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette
Artikkelside

oppstadvev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uppstaða ‘det å stå oppreist’

Tyding og bruk

gammal type vevstol som blir sett attåt ein vegg slik at vevnaden heng loddrett
Artikkelside

oppheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør heng (2

Tyding og bruk

innretning som noko er hengt opp i
Døme
  • opphenget til ei lampe
Artikkelside

vol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫlr; samanheng med velte (2

Tyding og bruk

  1. rundvoren stokk, stong, kjepp
    Døme
    • pølsene heng på volar i stabburet
  2. på hud (etter slag): utposing, stripe (1
    Døme
    • ha volar på leggen
Artikkelside

problemområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. felt med fleire problem som heng saman;
    Døme
    • sentrale problemområde som atomvåpen, terrorisme og miljøspørsmål
  2. (geografisk) avgrensa område der det finst mange problem
    Døme
    • landet er eit problemområde i regionen
Artikkelside

overheng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som heng ut over noko anna
    Døme
    • eit overheng i fjellet
  2. differanse mellom lønsnivået ved slutten av året og gjennomsnittet for heile året
Artikkelside

overhengande

adjektiv

Opphav

etterleddet av henge (3

Tyding og bruk

  1. som heng eller luter ut over
    Døme
    • ein overhengande bergvegg
  2. som snart kan hende;
    Døme
    • ein overhengande fare
Artikkelside

luftebalkong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • skjorta heng på luftebalkongen
Artikkelside

lugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’

Tyding og bruk

hår som heng ned i panna
Døme
  • klippe berre luggen;
  • ha lys lugg;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside
Side 2 av 16