Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

Nynorskordboka 21 oppslagsord

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop, fløkje, ugreie
Døme
  • tuste (i hop) garnet

tufse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tufse med hår;
    • garnet låg i ei tufse
  2. (vaske)fille

tufsast

verb

Tyding og bruk

  1. trevlast (opp), fløkjast (til, saman)
    Døme
    • tauet, garnet tufsast
  2. bli eller vere tufs (3, skrante
    Døme
    • byrje å tufsast (bort)

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut

tov

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt þóf ‘tøv’

Tyding og bruk

  1. ihoptøving, til dømes av ull eller ulltøy;
    Døme
    • garnet tek ikkje tovlet seg ikkje tøve
  2. ihoptøvd garn, tøy til for (4;

sprot

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sprote

Tyding og bruk

lita stong
Døme
  • hengje garnet på ein sprot

sprelle

sprella

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sprale

Tyding og bruk

gjere livlege rørsler med lemene og kroppen;
Døme
  • barnet låg og sprella i senga;
  • fisken sprellar i garnet, på kroken

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

flotne

flotna

verb

Opphav

norrønt flotna og flyte (1

Tyding og bruk

  1. flyte opp;
    bli synleg over vatnet
    Døme
    • garnet flotna
  2. i overført tyding: stige opp i hug eller minne
    Døme
    • minna flotna

floke 2

floka

verb

Tyding og bruk

filtre eller vase (saman);
lage floke på;
Døme
  • floke saman kablane

Faste uttrykk

  • floke seg
    vase eller filtre seg saman;
    bli flokete
    • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
    • det har floka seg fullstendig for dei