Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

underskrive

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under, skrive under på, undertegne (som tegn på godkjenning eller samtykke);
i overført betydning: garantere, forsikre
Eksempel
  • han kunne underskrive at hvert evige ord var sant

underforsikre

verb

Betydning og bruk

forsikre for lavt

overforsikre

verb

Betydning og bruk

forsikre for høyt

forsikring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tror ikke på forsikringene hans;
    • få gjentatte forsikringer om at alt er i orden
  2. tiltak for å være sikker eller trygg;
    Eksempel
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som en ekstra forsikring parkerte han sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der en kunde betaler vederlag til et forsikringsselskap mot at selskapet dekker utgifter i tilfelle for eksempel brann, skade, tyveri eller ulykke
    Eksempel
    • tegne en forsikring;
    • betale for den beste forsikringen;
    • ha forsikring på verdifulle eiendeler
  4. Eksempel
    • få utbetalt forsikring etter brannen

bedyre

verb

Uttale

bedyˊre

Opphav

etter tysk beteuern

Betydning og bruk

forsikre (1) høytidelig
Eksempel
  • bedyre sin uskyld;
  • de bedyret at hvert ord var sant;
  • bedyre høyt og hellig

assurere

verb

Uttale

asureˊre

Opphav

fra fransk, av middelalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’

Betydning og bruk

Eksempel
  • assurere mot brann og tyveri

Nynorskordboka 16 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko);
refleksivt: forvisse seg (om noko)

underskrive

underskriva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

skrive under (på), setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke)
Døme
  • underskrive brevet, oppropet;
  • det kan eg underskrive pågarantere, forsikre, vere fullt ut samd i

trygde

trygda

verb

Tyding og bruk

  1. gje trygd (1), tryggje, sikre
    Døme
    • trygde ein mot fare;
    • trygde seg mot åtak;
    • trygde stoda si
  2. ordne med trygd (3) for
    Døme
    • trygde dei tilsette
    • perfektum partisipp i substantivisk bruk:
  3. ordne med trygding for;
    Døme
    • trygde huset, familien

Faste uttrykk

  • dei trygda
    dei som har trygd, pensjonistar

påstå

verb

Tyding og bruk

hevde noko utan å føre prov for det, seie for visst, forsikre
Døme
  • påstå at ein snakkar sant

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

brannforsikre

brannforsikra

verb

Tyding og bruk

forsikre (2) mot økonomisk tap på grunn av brann;
Døme
  • brannforsikre eigedomen