Bokmålsordboka
bedyre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bedyre | bedyrer | bedyra | har bedyra | bedyr! |
bedyret | har bedyret | |||
bedyrte | har bedyrt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | den/det bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | bedyrende |
bedyret + substantiv | bedyret + substantiv | den/det bedyrede + substantiv | bedyrede + substantiv | |
den/det bedyrete + substantiv | bedyrete + substantiv | |||
bedyrt + substantiv | bedyrt + substantiv | den/det bedyrte + substantiv | bedyrte + substantiv |
Uttale
bedyˊreOpphav
etter tysk beteuernBetydning og bruk
forsikre (1) høytidelig
Eksempel
- bedyre sin uskyld;
- de bedyret at hvert ord var sant;
- bedyre høyt og hellig