Bokmålsordboka
bedyre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedyre | bedyrer | bedyra | har bedyra | bedyr! |
| bedyret | har bedyret | |||
| bedyrte | har bedyrt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | den/det bedyra + substantiv | bedyra + substantiv | bedyrende |
| bedyret + substantiv | bedyret + substantiv | den/det bedyrede + substantiv | bedyrede + substantiv | |
| den/det bedyrete + substantiv | bedyrete + substantiv | |||
| bedyrt + substantiv | bedyrt + substantiv | den/det bedyrte + substantiv | bedyrte + substantiv | |
Uttale
bedyˊreOpphav
etter tysk beteuernBetydning og bruk
forsikre (1) høytidelig
Eksempel
- bedyre sin uskyld;
- de bedyret at hvert ord var sant;
- bedyre høyt og hellig