Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kollektiv 1

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
    Eksempel
    • et kollektiv av artister
  2. gruppe mennesker med felles husholdning;
    Eksempel
    • bo i kollektiv
  4. i grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
    Eksempel
    • substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
Artikkelside

kollegium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin collegium

Betydning og bruk

samling av personer som i fellesskap styrer noe eller samarbeider om noe
Eksempel
  • Det akademiske kollegium
Artikkelside

konsortium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fellesskap’

Betydning og bruk

økonomisk sammenslutning av ellers selvstendige personer eller firmaer
Artikkelside

inkludering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å inkludere
Eksempel
  • få til et fellesskap med inkludering av ungdommer
Artikkelside

assosiert medlem

Betydning og bruk

person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap;
Eksempel
  • være assosiert medlem av et band;
  • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet
Artikkelside

arbeidsfellesskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fellesskap av personer som arbeider sammen
Eksempel
  • ha et godt arbeidsfellesskap;
  • etablere et bo- og arbeidsfellesskap
Artikkelside

økumene

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk oikumene ‘den bebodde verden’

Betydning og bruk

kristenheten, det kristne fellesskap mellom de ulike kirkesamfunn
Artikkelside

søster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt systir

Betydning og bruk

  1. pike, kvinne i forhold til den eller dem hun har felles foreldre med
    Eksempel
    • jeg har to søstre og en bror
  2. rel. kvinne sett i forhold til den eller dem hun har religiøst fellesskap med
    Eksempel
    • brødre og søstre i Herren
  3. kvinnelig sykepleier
    Eksempel
    • sykesøster, pleiesøster, oversøster, helsesøster
Artikkelside

syndikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gresk syndikos ‘advokat’, av syn- og dike ‘rettferdighet’

Betydning og bruk

gruppe bedrifter eller næringsdrivende som opererer i fellesskap
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

konsortium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fellesskap’

Tyding og bruk

samanslutning av elles sjølvstendige personar, bankar eller firma for å løyse særskilde oppgåver
Artikkelside

kjerneverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sentral verdi (2) for eit samfunn, ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
Døme
  • kjerneverdiar som toleranse, mangfald, fridom og fellesskap
Artikkelside

naturgitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
Døme
  • naturgitte evner, grenser, vilkår;
  • desse formene for fellesskap er naturgitt
Artikkelside

jamgammal, jamgamal

adjektiv

Tyding og bruk

like gammal
Døme
  • jamgamle medelevar;
  • ho er jamgammal med meg;
  • husa er jamgamle
  • brukt som substantiv
    • oppleve fellesskap med jamgamle
Artikkelside

assosiert medlem

Tyding og bruk

person eller ting som er praktisk tilknytt eit fellesskap eller ein kategori utan å oppfylle dei formelle krava for medlemskap;
Sjå: assosiere
Døme
  • vere assosiert medlem av eit band;
  • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det
Artikkelside

arbeidsfellesskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fellesskap av personar som arbeider saman
Døme
  • eit hyggjeleg arbeidsfellesskap;
  • flytte inn i eit bu- og arbeidsfellesskap
Artikkelside

syster, søster

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt systir

Tyding og bruk

  1. jente, kvinne i høve til den eller dei ho har sams foreldre med
    Døme
    • eg har to systrer og ein bror
  2. i religiøst mål: kvinne sett i høve til den eller dei ho har åndeleg fellesskap med
    Døme
    • brør og systrer i Herren
  3. kvinneleg sjukepleiar
    Døme
    • sanitetssyster;
    • sjukesyster
Artikkelside

sams 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sams (2

Tyding og bruk

proviant, utstyr eller liknande som fleire har saman;
Døme
  • ete på samsen;
  • eige ein båt på samsen
Artikkelside

samliv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

det at fleire lever saman, i fellesskap
Døme
  • det ekteskaplege samlivet;
  • avtalt el. ugift samliv – samliv mellom sambuande
Artikkelside
Side 2 av 4