Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
216 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

organ

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk organon, opprinnelig ‘redskap’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
    Eksempel
    • lungene er organer for åndedrettet
  2. Eksempel
    • han har et kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til formål å fremme visse synspunkter;
    Eksempel
    • avisen er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgaver
    Eksempel
    • forslaget er til behandling i partiets organer
Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • gå for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samlet inntekt med fradrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside

lydbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

energi som brer seg i bølger (1 i gasser og faste og flytende stoffer med et svingetall som påvirker hørselen
Artikkelside

institusjonell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

som gjelder en eller flere institusjoner
Eksempel
  • få noe inn i faste, institusjonelle former;
  • trenge institusjonell behandling
Artikkelside

installasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør installere

Betydning og bruk

  1. det å installere
    Eksempel
    • installasjon av elektrisk lys og varme;
    • installasjon av et nytt program på pc-en
  2. noe som er installert;
    Eksempel
    • faste og flyttbare installasjoner;
    • gamle elektriske installasjoner er ofte brannfarlige
  3. tredimensjonalt kunstverk, gjerne flere gjenstander som er satt sammen i et rom
Artikkelside

institusjonalisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre til en institusjon (1);
    få i faste former
    Eksempel
    • en praksis som nå er institusjonalisert
  2. plassere i en institusjon (2)
    Eksempel
    • mange eldre blir institusjonaliserte
Artikkelside

honorær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin honorarius, av honorare ‘hedre’

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul uten faste plikter og lønn
Artikkelside

komité, komite

substantiv hankjønn

Uttale

komiteˊ

Opphav

gjennom fransk; fra latin committere ‘overlate, betro (et verv)'

Betydning og bruk

utvalg som forbereder eller gransker saker;
Eksempel
  • oppnevne en komité;
  • sette ned en komité;
  • Stortingets faste utvalg kalles komiteer;
  • være med i komiteen til 17. mai
Artikkelside

legeme

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt líkami; av lik (1 og ham (1

Betydning og bruk

  1. menneske- eller dyrekropp;
    Eksempel
    • donere legemet til forskning
  2. avgrenset stoffmengde i fast form
    Eksempel
    • faste legemer utvider seg ved oppvarming

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
Artikkelside

Nynorskordboka 125 oppslagsord

overflateaktive stoff

Tyding og bruk

stoff som fjernar skit eller løyser opp faste partiklar og så vidare;
Artikkelside

messe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt messa, av mellomalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’

Tyding og bruk

  1. gudsteneste med nattverd
    Døme
    • gå til messe
  2. (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
  3. musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (1, 1)
Artikkelside

organ

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk organon, opphavleg ‘reiskap’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av plante, dyr eller menneske som har ein viss funksjon
    Døme
    • hjarte og lunger er indre organ
  2. Døme
    • han har eit kraftig organ
  3. blad eller skrift som har til føremål å fremje visse synsmåtar;
    Døme
    • avisa er organ for opposisjonen
  4. (samfunns)institusjon med faste oppgåver
    Døme
    • ta saka opp i dei ulike organa i partiet
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

nettoinntekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samla inntekt med frådrag for visse faste utgifter og skatt;
Artikkelside

lydbølgje, ljodbylgje, ljodbølge, ljodbølgje, lydbylgje, lydbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

energi som spreier seg i bølgjer (1 i gassar og faste og flytande stoff med eit svingetal som påverkar høyrsla
Artikkelside

institusjonalisere

institusjonalisera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere til ein institusjon (1);
    få i faste former
    Døme
    • ei førebels ordning som sidan vart institusjonalisert
  2. plassere i ein institusjon (2)
    Døme
    • mange eldre blir institusjonaliserte
Artikkelside

institusjonell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som gjeld ein eller fleire institusjonar
Døme
  • den institusjonelle strukturen i samfunnet;
  • få inn i faste institusjonelle former;
  • trenge institusjonell behandling
Artikkelside

installasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør installere

Tyding og bruk

  1. det å installere
    Døme
    • installasjon av elektrisk lys;
    • installasjon av eit nytt program på pc-en
  2. noko som er installert;
    Døme
    • faste og rørlege installasjonar;
    • gamle installasjonar er brannfarlege
  3. tredimensjonalt kunstverk, gjerne fleire gjenstandar som er sette saman i eit rom
Artikkelside

honorær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin honorarius, av honorare ‘heidre’

Faste uttrykk

  • honorær konsul
    konsul utan faste plikter og løn
Artikkelside
Side 2 av 13