Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

langveisfarende, langvegesfarende, langvegsfarende

adjektiv

Betydning og bruk

som farer eller har fart langt;
Eksempel
  • langveisfarende folk

nesestyver

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Nasenstüber, opprinnelig ‘en som farer inn på nesen’

Betydning og bruk

  1. slag på nesa
    Eksempel
    • gi noen en nesestyver
  2. irettesettelse, lærepenge

infami

substantiv hankjønn

Opphav

av latin infamia ‘uord, skam’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han farer med løgn og infami

jukser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

juksemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med juks (1);

Faste uttrykk

  • juksemaker pipelort
    (fra barneregle) person som jukser
    • hun ble avslørt som juksemaker pipelort under en turnering

humbugmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som farer med humbug

hjord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjǫrð

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: flokk av husdyr
    Eksempel
    • min hjord farer vill på alle fjell
  2. i religiøst språk: flokk av mennesker;
    Eksempel
    • Guds hjord

framstormende, fremstormende

adjektiv

Betydning og bruk

som farer fram med stor fart
Eksempel
  • en framstormende fiende

ørret, aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk ørred; norrønt aurriði ‘den som farer fram og tilbake på aurbunn (i gytetiden)'

Betydning og bruk

laksefisk med flere svarte flekker langs buksiden enn laks;
Salmo trutta

våsete, våset

adjektiv

Betydning og bruk

som farer med vås, vrøvlet
Eksempel
  • en våsete person, uttalelse

Nynorskordboka 0 oppslagsord