Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt om handling eller tilstand i fortiden;
    jamfør presens

fastslått

adjektiv

Betydning og bruk

vedtatt, avgjort
Eksempel
  • et fastslått faktum

skygge 2

verb

Opphav

norrønt skyggja, skyggva, i betydning 2 engelsk shadow

Betydning og bruk

  1. gi, kaste skygge
    Eksempel
    • skygge forstenge for lyset;
    • skygge med hånden over øynene
    • i overført betydning:
      • du må ikke la en detalj skygge for det faktum at resten er feilfritt
  2. hemmelig følge en person for å utspionere ham
    Eksempel
    • bli skygget av politiet

fornekte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv

deppe

verb

Betydning og bruk

være eller gjøre deprimert
Eksempel
  • spillerne hadde all grunn til å deppe da nedrykket var et faktum

bevis

substantiv intetkjønn

Uttale

beviˊs

Opphav

fra tysk; jamfør bevise

Betydning og bruk

  1. påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand;
    faktum som gir grunn for visshet
    Eksempel
    • et matematisk bevis;
    • et avgjørende bevis;
    • politiet har fellende bevis mot dem;
    • saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
  2. tegn, symbol
    Eksempel
    • han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
  3. Eksempel
    • han viser fram beviset på medlemskap

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kjensgjerning

substantiv hokjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

noko som det er sikre prov for;
faktum, realitet
Døme
  • det er ei kjensgjerning

facts

substantiv

Uttale

fækts

Opphav

av engelsk fleirtal av fact ‘faktum’; jamfør faktum

Tyding og bruk

konkrete opplysningar;
Døme
  • vi må ha facts å gå ut frå

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida

udiskutabel

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje kan vere tvil om
Døme
  • dette er eit udiskutabelt faktum;
  • ein udiskutabel siger

røyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • fantasi og røyndom

Faste uttrykk

  • bli til røyndom
    bli oppfylt, gjennomført, sett ut i livet; slå til

røyndeting

substantiv hankjønn

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;
ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)
Døme
  • fornekte fortida si;
  • fornekte det openberre;
  • fornekte eit faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike frå si normale åtferd;
    handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
    • partiet fornektar seg ikkje;
    • han må fornekte seg sjølv

bortforklare

bortforklara

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum