Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

håndheve, handheve

verb

Opphav

av lavtysk hanthaven, etter latin manu tenere ‘holde med hånden’; trolig påvirkning fra hevde

Betydning og bruk

kontrollere og sørge for at en lov, en regel, et forbud eller lignende blir overholdt, eventuelt ved bruk av makt
Eksempel
  • håndheve regelverket;
  • håndheve forbudet mot å bære kniv på offentlig sted;
  • håndheve rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven
Artikkelside

gjenoppliving, gjenopplivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å sette hjertefunksjonen i gang igjen ved kunstig åndedrett og eventuelt hjertekompresjon
Eksempel
  • gjenoppliving av en druknet
Artikkelside

glass-skap, glasskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skap med dører, eventuelt også vegger og tak, av glass
Artikkelside

frigjøringsfront

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe som arbeider for politisk frigjøring og eventuelt kjemper militært for det;
jamfør front (3)
Artikkelside

treroms 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leilighet som har tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Artikkelside

treromsleilighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leilighet som består av tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Artikkelside

toroms 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig som består av to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Eksempel
  • en toroms på 50 kvadratmeter
Artikkelside

toromsleilighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leilighet med to rom utenom bad og eventuelt kjøkken
Artikkelside

ettroms 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig som består av ett rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken;
Eksempel
  • bo i en liten ettroms;
  • en ettroms på 30 kvadratmeter;
  • de leier en ettroms i en høyblokk
Artikkelside

desisjonsutvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utvalg til å granske og eventuelt godkjenne en organisasjons eller en myndighets regnskap;
jamfør desisjon
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

trofé, trofe

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

trofeˊ

Opphav

gjennom latin; frå gresk av trope ‘det å jage fienden på flukt’

Tyding og bruk

  1. ting vunnen i krig, kamp, tevling eller jakt (og eventuelt utstilt til minne)
    Døme
    • hengje opp troféa frå kampen, tevlinga, jakta
  2. dekorasjon av samanstilte våpen
Artikkelside

desisjonskomité, desisjonskomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité til å granske og eventuelt godkjenne rekneskapen til ein organisasjon eller ei myndigheit;
jamfør desisjon
Artikkelside

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
Døme
  • ta inn på hotell;
  • vi budde på hotell i ferien;
  • dei naut helga på hotellet;
  • konferansen var på eit hotell utanfor byen

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip
Artikkelside

førstespråk, fyrstespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det munnlege, eventuelt òg det skriftlege, hovudspråket til ein person;
til skilnad frå andrespråk (1)
Døme
  • ha norsk teiknspråk som førstespråk
Artikkelside

handheve

handheva

verb

Opphav

av lågtysk hanthaven, etter latin manu tenere ‘halde med handa’; truleg påverknad frå hevde (1

Tyding og bruk

kontrollere og sørgje for at lover, reglar, forbod eller liknande blir følgde, eventuelt ved å bruke makt
Døme
  • handheve regelverket;
  • handheve forbodet mot sal av tobakk til mindreårige;
  • handheve rettane sine
Artikkelside

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. som ikkje er like eins støtt;
    skiftande, forskjellig
    Døme
    • han er så ymis med helsa – opp og ned;
    • det er så ymist med det;
    • ymist innhald;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • jentehugen er ymis;
    • dei kom frå ymse leier;
    • han for på ymse sider av vegen – snart på den eine, snart på den andre sida;
    • det er no ei ymis sak – ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
    • brukt som adverb
      • dei såg no likevel ymist på den saka;
      • det blir sagt så ymist – snart det eine, snart det andre
    • no og da, av og til
      • så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
    • både på den eine og den andre måten
      • dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
    • òg som substantiv:
      • ymist – noko av kvart, blanding;
      • det hender så ymist no om dagen
    • mange ting
      • i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før;
      • ymist, ymse – brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse (1
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside

glasskap, glasskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skap med dører, eventuelt også vegger og tak, av glas
Artikkelside

treromsleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

husvære (2) som har tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
Artikkelside

treroms 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

husvære som har tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
Artikkelside

toroms 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

husvære som har to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
Artikkelside
Side 2 av 4