Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
69 treff
Bokmålsordboka
33
oppslagsord
låve
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
láfi, lófi
Betydning og bruk
bygning til å oppbevare
stråfôr
og korn i
;
løe
(1)
lagerrom for stråfôr og korn, oftest i andre etasje i en
løe
(2)
driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og
eventuelt
andre husdyrrom er samlet under ett tak
;
løe
(2)
Artikkelside
løe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlǫðu
, av
hlaða
;
samme opprinnelse som
lade
(
1
I)
Betydning og bruk
bygning til å oppbevare høy, korn
og lignende
i
;
låve
(1)
driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og
eventuelt
andre husdyrrom er samlet under ett tak
;
låve
(3)
Artikkelside
desisjonskomité
,
desisjonskomite
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
komité til å granske og
eventuelt
godkjenne en organisasjons
eller
en myndighets regnskap
;
jamfør
desisjon
Artikkelside
førstespråk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk
;
morsmål
;
til forskjell fra
andrespråk
(1)
Eksempel
ha norsk tegnspråk som førstespråk
Artikkelside
håndheve
,
handheve
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
hanthaven
,
etter
latin
manu tenere
‘holde med hånden’
;
trolig påvirkning fra
hevde
Betydning og bruk
kontrollere og sørge for at en lov, en regel, et forbud
eller lignende
blir overholdt, eventuelt ved bruk av makt
Eksempel
håndheve regelverket
;
håndheve forbudet mot å bære kniv på offentlig sted
;
håndheve rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven
Artikkelside
gjenoppliving
,
gjenopplivning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sette hjertefunksjonen i gang igjen ved kunstig åndedrett og eventuelt hjertekompresjon
Eksempel
gjenoppliving
av en druknet
Artikkelside
frigjøringsfront
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe som arbeider for politisk frigjøring og
eventuelt
kjemper militært for det
;
jamfør
front
(3)
Artikkelside
treroms
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leilighet som har tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Artikkelside
treromsleilighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leilighet som består av tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Artikkelside
toroms
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bolig som består av to rom i tillegg til bad og eventuelt kjøkken
Eksempel
en toroms på 50 kvadratmeter
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
låve
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
láfi, lófi
Tyding og bruk
bygning til å lagre
stråfôr
og korn i
;
løe
(1)
lagerrom for stråfôr og korn, oftast i andre høgda i ei
løe
(3)
driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og
eventuelt
andre husdyrrom er samla under eitt tak
;
løe
(3)
Artikkelside
løe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlǫðu
, av
hlaða
;
same opphav som
lade
(
1
I)
Tyding og bruk
hus til å lagre høy, korn
og liknande
i
;
låve
(1)
Døme
dei fekk berga alt høyet inn i løa
som etterledd i ord som
høyløe
utløe
lagerrom for høy i driftsbygning
;
låve
(2)
driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og
eventuelt
andre husdyrrom er samla under eitt tak
;
låve
(3)
Artikkelside
dørtelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kommunikasjonsanlegg der ein kan snakke med folk som ringjer på ved hovuddøra i ein større bygning, før ein eventuelt slepper dei inn
Artikkelside
trofé
,
trofe
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
trofeˊ
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
av
trope
‘det å jage fienden på flukt’
Tyding og bruk
ting vunnen i krig, kamp, tevling
eller
jakt (og
eventuelt
utstilt til minne)
Døme
hengje opp troféa frå kampen, tevlinga, jakta
òg i sms som
jakttrofé
dekorasjon av samanstilte våpen
Artikkelside
desisjonskomité
,
desisjonskomite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
komité til å granske og eventuelt godkjenne rekneskapen til ein organisasjon eller ei myndigheit
;
jamfør
desisjon
Artikkelside
førstespråk
,
fyrstespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det munnlege, eventuelt òg det skriftlege, hovudspråket til ein person
;
morsmål
(1)
;
til skilnad frå
andrespråk
(1)
Døme
ha norsk teiknspråk som førstespråk
Artikkelside
handheve
handheva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hanthaven
,
etter
latin
manu tenere
‘halde med handa’
;
truleg påverknad frå
hevde
(
1
I)
Tyding og bruk
kontrollere og sørgje for at lover, reglar, forbod
eller liknande
blir følgde, eventuelt ved å bruke makt
Døme
handheve regelverket
;
handheve forbodet mot sal av tobakk til mindreårige
;
handheve rettane sine
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
som ikkje er like eins støtt
;
skiftande,
forskjellig
Døme
han er så ymis med helsa
–
opp og ned
;
det er så ymist med det
;
ymist innhald
;
det vart gjort på ymist vis
;
jentehugen er ymis
;
dei kom frå ymse leier
;
han for på ymse sider av vegen
–
snart på den eine, snart på den andre sida
;
det er no ei ymis sak
–
ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
brukt som
adverb
dei såg no likevel ymist på den saka
;
det blir sagt så ymist
–
snart det eine, snart det andre
no og da, av og til
så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
både på den eine og den andre måten
dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
òg som
substantiv
:
ymist
–
noko av kvart, blanding
;
det hender så ymist no om dagen
mange ting
i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før
;
ymist, ymse
–
brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
ustadig
,
uviss
;
tvilsam
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
visse
(
1
I)
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside
glasskap
,
glasskåp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skap med dører, eventuelt også vegger og tak, av glas
Artikkelside
treromsleilegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
husvære
(2)
som har tre rom i tillegg til bad og eventuelt kjøken
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100