Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mestsjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter hanhan er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete

stussleg

adjektiv

Opphav

truleg av stuss (4

Tyding og bruk

Døme
  • det er stussleg å vere aleine;
  • ein stussleg stad med lite omskifte

-sam

adjektiv

Opphav

norrønt -samr; same opphav som same (3

Tyding og bruk

brukt til å lage adjektiv, av abstrakte substantiv el adjektiv: som har den eller den eigenskapen, som er huga til, full av; til dømes i alvorsam, annsam, einsam, langsam, morosam, trøysam og tungsam;
; jamfør -full og og -leg

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige land;
    • fattige kår
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig

einsemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere einsam (1)
Døme
  • sitje i einsemd

aleine, åleine

adverb

Opphav

lågtysk alene, eigenleg ‘heilt einsam’

Tyding og bruk

  1. for seg sjølv;
    Døme
    • liggje, sitje, vere aleine
  2. Døme
    • eine og aleine

Faste uttrykk

  • bli aleine
    miste den eller dei nærmaste
    • ho vart aleine med tre born