Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

jernhard

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som jern;
    svært hard
  2. i overført betydning: svært streng
    Eksempel
    • jernhard disiplin;
    • et jernhardt diktatur

jerndisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært hard disiplin

demokratisk sentralisme

Betydning og bruk

det forhold at et kommunistisk partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak de sentrale partimyndigheter fatter;

hustukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

orden og disiplin i et hjem
Eksempel
  • holde hustukt

historiefilosofi

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk philosophie de l’histoire, skapt av Voltaire

Betydning og bruk

filosofisk disiplin som analyserer grunnleggende begreper og metoder i historieforskningen;
teorier om de drivende krefter i historien

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    det forhold at et kommunistisk partis medlemmer og partiavdelinger er forpliktet til streng disiplin overfor de vedtak de sentrale partimyndigheter fatter

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Betydning og bruk

teologisk disiplin som skal begrunne og forsvare kristendommen som den sanne religion;
jamfør apologi

økumenikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. arbeid for mellomkirkelig forståelse, samarbeid og kirkens enhet
  2. teologisk disiplin som særlig befatter seg med kirkens enhet og splittelse

underkaste

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. refleksivt: gi seg under, la seg bli styrt av
    Eksempel
    • folket underkastet seg erobrerne;
    • underkaste seg samfunnets lover
    • utsette seg for
      • underkaste seg en medisinsk kur
    • i passiv:
      • være underkastet streng disiplinvære utsatt for
  2. gjøre til gjenstand for
    Eksempel
    • underkaste teorien en skarpsindig analyse
  3. refleksivt, nå sjelden: legge under seg, beseire
    Eksempel
    • keiseren underkastet seg nabolandene

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kadaverdisiplin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

absolutt, slavisk disiplin

jernhard, jarnhard

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som jern;
    svært hard
    Døme
    • jernhard is
  2. i overført tyding: særs streng
    Døme
    • jernhardt styre;
    • jernhard disiplin

jerndisiplin, jarndisiplin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svært hard disiplin

hustukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

orden og disiplin i heimen
Døme
  • halde hustukt

historiefilosofi

substantiv hankjønn

Opphav

etter fransk philosophie de l’histoire, skapt av Voltaire

Tyding og bruk

filosofisk disiplin som analyserer grunnleggjande omgrep og metodar i historiegranskinga;
teoriar om dei drivande kreftene i historia

disiplinærreglement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reglement for åtferd for personar som er underlagde streng disiplin (1)

apologetikk

substantiv hankjønn

Uttale

apologetikˊk

Tyding og bruk

teologisk disiplin som skal grunngje og forsvare kristendomen som den sanne religionen;
jamfør apologi

økumenikk

substantiv hankjønn

Opphav

av økumene

Tyding og bruk

  1. teologisk disiplin som mellom anna femner om spørsmåla om einskap og splitting i kyrkja, det teologiske grunnlaget for den økumeniske rørsla o a
  2. verksemd for mellomkyrkjeleg forståing, samarbeid og einskap

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. bøye inn under;
    utsetje (noko(n)) for;
    la bli styrt av
    • vere underkasta streng disiplin
  2. refleksivt:
    • underkaste seg lovene

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjølvtukt;
    • halde (streng) tukt
  2. streng oppseding, refsing, straff
  3. sømeleg framferd, god moral, sømd (2)
    Døme
    • utukt;
    • leve i tukt og ære

Faste uttrykk

  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre av å bli straffa