Bokmålsordboka
økumenikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en økumenikk | økumenikken | økumenikker | økumenikkene |
Betydning og bruk
- arbeid for mellomkirkelig forståelse, samarbeid og kirkens enhet
- teologisk disiplin som særlig befatter seg med kirkens enhet og splittelse