Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
628 treff

Bokmålsordboka 280 oppslagsord

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun

Betydning og bruk

hver av flere brune, typisk norske, ostearter som blir framstilt ved å koke inn myse (både av ku- og geitemelk)
Eksempel
  • en brødskive med brunost
Artikkelside

oppstrøms

adverb

Betydning og bruk

  1. i retning mot strømmen;
    Eksempel
    • fiske oppstrøms
  2. nær en kilde knyttet til produksjon og utvinning, særlig om oljevirksomhet;
    Eksempel
    • oljeindustrien videreutvikler løsningene både oppstrøms og nedstrøms
Artikkelside

oppmerksom

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som følger nøye med;
    Eksempel
    • en oppmerksom iakttaker;
    • være lyttende og oppmerksom
  2. som er beredt til å hjelpe;
    Eksempel
    • være svært oppmerksom mot både venner og kollegaer

Faste uttrykk

  • gjøre oppmerksom på
    påpeke, si fra
  • være oppmerksom på
    ha lagt merke til, være klar over
Artikkelside

opphisse

verb

Betydning og bruk

  1. hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
    Eksempel
    • ikke la seg opphisse
    • brukt som adjektiv:
      • en opphisset menneskemengde;
      • ordene var både skuffende og opphissende
  2. Eksempel
    • bli seksuelt opphisset
    • brukt som adjektiv:
      • en opphissende berøring;
      • opphisset og kåt
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

overlang staving

Betydning og bruk

i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse;
Artikkelside

overlang

adjektiv

Betydning og bruk

uvanlig lang
Eksempel
  • en overlang film

Faste uttrykk

  • overlang staving
    i språkvitenskap: staving med både lang vokal og lang konsonant eller en konsonantforbindelse
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

patruljefly

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fly brukt til å patruljere (en landegrense) med
Eksempel
  • både kystvakt og patruljefly skal være til stede i nordområdene
Artikkelside

Nynorskordboka 348 oppslagsord

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk eller fløyte
Døme
  • mysost og geitost er brunostar;
  • ha brunost på maten
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

broder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir, same opphav som latin frater; av gresk phrater

Tyding og bruk

  1. uhøgtideleg, godlyndt nemning for bror (1)
    Døme
    • vere med broderen på fotballkamp;
    • både Nils og broder Pål stilte til start i skirennet
  2. mann som er ein del av eit (åndeleg) fellesskap basert på sams interesser eller bakgrunn;
    jamfør bror (2)
  3. medlem av munkeorden;
    Døme
    • ein katolsk broder
Artikkelside

oppstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Døme
    • først var det oppstilling utanfor
  2. noko som er oppstilt
    Døme
    • ei imponerande oppstilling av veteranbilar
  3. måte noko er stilt opp på;
    Døme
    • ei alfabetisk oppstilling;
    • turnarar i stram oppstilling

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å sjå eller vente på noko)
    • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside

opplyse

opplysa

verb

Opphav

av opp og lyse (4

Tyding og bruk

  1. gje lys;
    lyse opp
    Døme
    • heile korridoren vart opplyst;
    • gatene blir opplyste om kvelden
  2. gje informasjon;
    gjere greie for, melde, informere, fortelje
    Døme
    • politiet opplyste på møtet at saka er avslutta;
    • opplyse om rutinane;
    • foreldra er allereie opplyste om hendinga
    • brukt som adjektiv:
      • eit opplysande føredrag
  3. gje kunnskap, gjere forståeleg;
    forklare, klarleggje, openberre
    Døme
    • opplyse folket;
    • eg vil både opplyse og underhalde med denne førestillinga
  4. Døme
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

oppstraums

adverb

Tyding og bruk

  1. i retning mot straumen;
    Døme
    • fiske oppstraums
  2. nær ei kjelde knytt til produksjon og utvinning, særleg om oljeverksemd;
    Døme
    • effektivisere verdikjeda både oppstraums og nedstraums
Artikkelside

ta oppstilling

Tyding og bruk

stille seg opp (for å sjå eller vente på noko);
Døme
  • både politi og ambulanse har teke oppstilling rundt konsertområdet
Artikkelside

proff 2

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av profesjonist eller substantivering av proff (3

Tyding og bruk

profesjonell utøvar
Døme
  • dei sykla like tøffe etappar som proffane;
  • både proffar og amatørar deltek
Artikkelside

privatperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ikkje representerer ei verksemd, ein organisasjon eller offentleg institusjon
    Døme
    • ha samtaler både med privatpersonar, organisasjonar og offentlege organ
  2. person slik hen er i privatlivet
    Døme
    • han er ein hyggjeleg kar som privatperson
Artikkelside

plusside, pluss-side

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

positiv side;
motsett minusside
Døme
  • ho har både plussider og minussider
Artikkelside
Side 2 av 35