Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
181 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

langgrunn

adjektiv

Betydning og bruk

som er grunn fra stranda og langt utover;
Eksempel
  • langgrunn sjø;
  • det er langgrunt her
Artikkelside

helle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Eksempel
    • legge heller foran inngangen;
    • støpte heller
  2. jernplate til å steke på;
    Eksempel
    • steke lefser på helle
  3. fast lag eller flate (for eksempel av hard jord eller is);
  4. flat liten grunne (1 av berg i sjø eller vann;
    flatt berg ved sjøen
Artikkelside

manet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opprinnelig ‘havnesle’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med geléaktig, skålfomet kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside

det våte element

Betydning og bruk

vann, væske; sjø, hav;
Artikkelside

marflo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Betydning og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvann;
Gammarus lacustris
Artikkelside

mareflyndre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

Artikkelside

marbakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

bratt skråning utenfor strandområde i en sjø eller et vann
Artikkelside

marehalm

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

grovt gress ved sjøen som binder flygesand;
Ammophila arenaria
Artikkelside

leire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt leira

Betydning og bruk

  1. fuktig, elastisk og formbar jordart som blir hard når den tørkes eller brennes, og som blant annet brukes til keramikk
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbunn som ligger tørr ved fjære sjø
Artikkelside

lodding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lodde (3

Betydning og bruk

  1. det å måle dybde i sjø eller vann med loddline eller annen dybdemåler
    Eksempel
    • utstyr til lodding av store havdyp
  2. det å søke etter fisk med lodd (2, 2) eller ekkolodd
    Eksempel
    • lodding etter sild og brisling
  3. i overført betydning: det å danne seg et inntrykk av noe en ikke kan observere direkte
    Eksempel
    • lodding av stemningen
  4. det å bruke loddline, laser eller annet for å sørge for at noe blir loddrett
    Eksempel
    • bruke laser til lodding
  5. det å binde sammen to metallstykker med flytende metall
    Eksempel
    • bruke tinn til lodding
  6. sted der noe er loddet (3
    Eksempel
    • gå opp i loddingen
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting
Artikkelside

lastebøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bøye (2, 1) brukt til fortøying under lasting og lossing av tankskip i open sjø
Artikkelside

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Døme
    • setje seg på hella framfor døra;
    • leggje heller på gangstien;
    • støypte heller
  2. jernplate til å steikje på;
    Døme
    • steikje lefser på helle
  3. fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
  4. flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
    flatt berg ved sjøen
Artikkelside

manet

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opphavleg ‘havnesle’

Tyding og bruk

samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside

det våte element

Tyding og bruk

vatn, væske;
sjø, hav;
Sjå: element
Artikkelside

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  2. i antikk naturvitskap: grunnemne, urstoff
  3. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  4. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  5. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  6. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  7. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • bryte helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

marflo

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Tyding og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvatn;
Gammarus lacustris
Artikkelside

mareflyndre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

Artikkelside

marbakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

bratt botnskråning utanfor strandområde i sjø eller vatn
Artikkelside
Side 2 av 11