Avansert søk

124 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

kast i kast

Betydning og bruk

rundt og rundt;
Se: kast
Eksempel
  • det gikk kast i kast ned bakken

bruk-og-kast-samfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn preget av høyt forbruk av materielle verdier;

kampsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der to motstandere kjemper mot hverandre med slag, spark, grep og kast
Eksempel
  • kickboksing er en tøff kampsport

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant

knivkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kast med kniv

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen

dobbe 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dobber ‘ankerbøye’; av duve

Betydning og bruk

flytebøye, ofte på fiskeredskap
Eksempel
  • kast uti og la dobben flyte fritt

innlate

verb

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med noen
    innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
    • innlate seg med fremmede;
    • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
  • innlate seg på noe
    begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
    begi seg ut på, gi seg i kast med
    • innlate seg på et samarbeid;
    • innlate seg på spekulasjoner;
    • de innlot seg på narkotikahandel

innlate seg på noe

Betydning og bruk

begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
begi seg ut på, gi seg i kast med;
Eksempel
  • innlate seg på et samarbeid;
  • innlate seg på spekulasjoner;
  • de innlot seg på narkotikahandel

Nynorskordboka 68 oppslagsord

link 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør linke

Tyding og bruk

likevel

adverb

Opphav

etter lågtysk likewol ‘like fullt’

Tyding og bruk

trass i det, kor som er, like fullt, for det, enda;
i alle fall
Døme
  • ho søv heile natta, men likevel er ho trøytt om morgonen;
  • du greier det likevel;
  • berre kast, du bommar likevel

la gå!

Tyding og bruk

Sjå: la
  1. om bord i båt: kast!
    Døme
    • la ankeret gå!
  2. ok, det får bli slik!

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

bruk-og-kast

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

  1. det å stadig kjøpe nytt i staden for å reparere og nytte til fulle det ein allereie har;
    Døme
    • skiftande mote og låg kvalitet er bruk-og-kast sett i system;
    • eit samfunn prega av bruk-og-kast
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ein ikkje kjenner varige forpliktingar for
    Døme
    • partnarar til bruk-og-kast;
    • bruk-og-kast av arbeidskraft

kvesse pennen

Tyding og bruk

gje seg i kast med å skrive noko;
Sjå: kvesse

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter

kasteplagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast i kast

Tyding og bruk

rundt og rundt;
Sjå: kast
Døme
  • ho trilla kast i kast ned trappa

katt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kǫttr; i tydinga ‘pisk’ av engelsk cat (o’ nine tails)

Tyding og bruk

  1. lite husdyr og kjæledyr av kattefamilien;
    Døme
    • katten freste mot hunden;
    • kattar og hundar er dei vanlegaste kjæledyra våre;
    • ho klappa katten på den mjuke pelsen;
    • katten vår liker seg best under omnen
  2. noko som liknar eller minner om ein katt (1)
  3. pisk (1, 1) med (som oftast) ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
    Døme
    • katt var ein vanleg straffereiskap brukt til kakstryking
  4. stor talje (1 til å heise opp ankeret med;

Faste uttrykk

  • få katten
    få avskil;
    få sparken
  • gje katten i
    ikkje bry seg om noko eller nokon;
    gje blaffen i
  • hengje bjølla på katten
    utsetje seg for ubehag ved å vere talsmann for ei sak andsyndes ein motpart
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • ikkje gjere ein katt fortred
    ikkje gjere nokon noko vondt;
    vere heilt ufarleg
  • kattens leik med musa
    kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • kjøpe katten i sekken
    ikkje vite kva ein får;
    bli lurt
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • nihala katt
    pisk med ni lange tynne lêrreimer, brukt som straffereiskap
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysing
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko