Bokmålsordboka
innlate
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innlate | innlater | innlot | har innlatt | innlat! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innlatt + substantiv | innlatt + substantiv | den/det innlatte + substantiv | innlatte + substantiv | innlatende |
Opphav
jamfør late (1Faste uttrykk
- innlate seg med noeninnlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
- innlate seg med fremmede;
- det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
- innlate seg på noebegynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
begi seg ut på, gi seg i kast med- innlate seg på et samarbeid;
- innlate seg på spekulasjoner;
- de innlot seg på narkotikahandel