Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kullseile, kollsegle, kollseile, kullsegle

verb

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

kantre, særlig med seilbåt
Artikkelside

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

  1. om terreng: full av koller
    Eksempel
    • et kollete landskap
  2. om dyr: uten horn
    Eksempel
    • en kollete geit
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (3

Betydning og bruk

  2. knaus, haug, fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster

Faste uttrykk

  • i koll
    på hodet, over ende;
    jamfør om kull
    • dette i koll
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

kollkaste

kollkasta

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

kaste i koll;
få noko av lage;
Døme
  • kollkaste opplegget
Artikkelside

kollete

adjektiv

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

  1. om terreng: som reiser seg i kollar
    Døme
    • kollete åsar
  2. om dyr: utan horn
    Døme
    • ei kollete ku
Artikkelside

kolle 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
Artikkelside

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr

Tyding og bruk

  2. knaus, haug, bakke- eller fjelltopp;
  3. brukt som etterledd i namn på planter som har ein tett topp av blomstrar

Faste uttrykk

  • i koll
    på hovudet, over ende
    • dette i koll
Artikkelside

kollsegle, kollsigle

kollsegla, kollsigla

verb

Opphav

av koll (1

Tyding og bruk

kantre, særleg med seglbåt
Døme
  • båten kollsegler
Artikkelside

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

  1. hogge toppen av noko;
    hogge ned
    Døme
    • kolle ned eit tre
  2. runde endane på tømmerstokk
    Døme
    • han kappa, barka og kolla stokken
  3. falle over ende, velte;
    jamfør i koll
Artikkelside

kollbytte, kollbøtte

substantiv hokjønn

Opphav

av fransk culbute, av cul ‘bakpart’ og buter ‘snuble’; påverka av koll (1

Tyding og bruk

  1. det å rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    Døme
    • slå baklengs kolbytte;
    • bilen gjorde kollbytte og vart liggjande med hjula i vêret
  2. i overført tyding: brå omvelting eller endring
    Døme
    • dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen
Artikkelside

kante

kanta

verb

Opphav

av kant (1

Tyding og bruk

  1. velte, ramle i koll;
  2. setje kant på
    Døme
    • kåpa var kanta med skinn
  3. danne kant rundt
Artikkelside

knoll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Tyding og bruk

  1. oppsvulma del av rot eller stengel med opplagsnæring
  3. hovud, skalle
    Døme
    • få eit slag i knollen
Artikkelside

over ende

Tyding og bruk

ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll;
Sjå: ende
Døme
  • bjørka bles over ende;
  • ho stupte over ende;
  • bli slått over ende;
  • føretaket gjekk over ende
Artikkelside
Side 2 av 4