Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

eiendomsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som uttrykker eiendomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘deres katt’ er ‘deres’ et eiendomsord som står til ‘katt’
Artikkelside

demonstrativ 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: ord som viser til en bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Eksempel
  • i frasen ‘disse husene’ er ‘disse’ et demonstrativ som viser til ‘husene’
Artikkelside

bestemmerord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

påpeke

verb

Betydning og bruk

peke på, gjøre oppmerksom på, påvise
  • som adjektiv i presens partisipp:
    • påpekende pronomen – pronomen som viser til en bestemt person eller gjenstand ; jamfør determinativ (1
Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

determinativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av determinativ (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som avgrenser referansen til substantiver;
bestemmerord;
Eksempel
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er eksempler på forskjellige typer determinativer
Artikkelside

demonstrativ 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. utfordrende, protesterende
    Eksempel
    • en demonstrativ taushet;
    • demonstrative regelbrudd
    • brukt som adverb
      • reise seg demonstrativt;
      • snu seg demonstrativt bort
  2. i grammatikk: påpekende
    Eksempel
    • demonstrativt determinativ
Artikkelside

deklinere

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-

Betydning og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus
Artikkelside

bestemmelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestemˊmelse

Betydning og bruk

  1. det å bestemme (1);
    Eksempel
    • ta en bestemmelse
  2. noe som er bestemt;
    Eksempel
    • etter gjeldende bestemmelser
  3. noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en;
    Eksempel
    • min opprinnelige bestemmelse;
    • menneskene haster mot sin bestemmelse
  4. i grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
    Eksempel
    • artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

herre 2, herne 1

determinativ demonstrativ

Opphav

av her; jamfør herne (2

Tyding og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
jamfør her (3) og derre
Døme
  • desse herre mannlege sjefane;
  • den herre bilen;
  • det herre står i boka
Artikkelside

kvantor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: determinativ (1 som uttrykkjer mengd av noko det blir referert til;
Døme
  • i frasen ‘mange vener’ er ‘mange’ ein kvantor som står til ‘vener’
Artikkelside

eigedomsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘foreldra hans’ er ‘hans’ eit eigedomsord som står til ‘foreldra’
Artikkelside

bestemmarord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

demonstrativ 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utfordrande, protesterande
    Døme
    • taktisk og demonstrativ stemmegjeving i valet;
    • ho sette frå seg koppen med eit demonstrativt dunk
    • brukt som adverb
      • reise seg demonstrativt;
      • gå demonstrativt ut
  2. i grammatikk: påpeikande
    Døme
    • demonstrativt determinativ
Artikkelside

demonstrativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘den bilen’ er ‘den’ eit demonstrativ som viser til ‘bilen’
Artikkelside

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form
Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader
Artikkelside
Side 2 av 3