Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
63 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé ‘ve (III)'

Faste uttrykk

  • varg i veum
    fredløs mann
Artikkelside

gjære 1

substantiv ubøyelig

Opphav

opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær

Faste uttrykk

  • i gjære
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning
Artikkelside

vonom, vonoms

adverb

Opphav

gammel dativ flertall av I von

Betydning og bruk

foran komparativ: heller

Faste uttrykk

  • vonom før
    heller snart
Artikkelside

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntak – det fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store vi – det store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran
Artikkelside

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn
Artikkelside

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

foreldet
  1. av den grunn
    Eksempel
    • ti kjennes for rett
  2. som konjunksjon: for, av den grunn
Artikkelside

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, egentlig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen tredje person

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. Eksempel
    • nå må du ikke bli sær
Artikkelside

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

  1. evne til å se, synssans
    Eksempel
    • svekkes på synet;
    • ha godt syn
  2. det å få øye på
    Eksempel
    • ved synet av noe
    • det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
    • med gammel dativ etter av:
  3. noe som en ser, skue (1
    Eksempel
    • et trist syn;
    • det var et syn jeg aldri vil glemme
    • usedvanlig skue
      • hun var så vakker at det var et syn
    • noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
      • store syner åpenbarte seg for henne
  4. Eksempel
    • se syner
  5. Eksempel
    • sola skar i synet;
    • fly i synet på hverandre
  6. Eksempel
    • ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

  • for syns skyld
    på skrømt, på liksom
  • komme til syne
    bli synlig, komme innen synsvidde
  • tape av syne
    miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside

stundom

adverb

Opphav

egentlig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

av og til, nå og da
Artikkelside

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet? – det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der? – oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

med urette

Tyding og bruk

(med gammal dativ) feilaktig, utan grunn;
Sjå: urett
Døme
  • han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside

førstundes

adverb

Opphav

norrønt (í) fyrstunni dativ av fyrsta f ‘førstning’

Tyding og bruk

i førstninga
Døme
  • førstundes var vi få, men sidan kom fleire til
Artikkelside

kvi 1

adverb

Opphav

norrønt hví, dativ av hvat ‘kva’

Tyding og bruk

forelda, poetisk: kvifor (2
Døme
  • kvi græt du?
Artikkelside

gratis

adjektiv

Opphav

av latin dativ fleirtal av gratia ‘takk’; jamfør gratulere

Tyding og bruk

  1. som ein slepp å betale for;
    Døme
    • gratis parkering
    • brukt som adverb
      • reise gratis;
      • dette kan du sjå gratis på nett
  2. brukt som adverb: som ein ikkje får betaling for
    Døme
    • arbeide gratis

Faste uttrykk

  • gratis og franko
    utan kostnad
    • dei fekk det gratis og franko
  • ikkje få noko gratis
    ikkje oppnå noko utan innsats
Artikkelside

eino

adverb

Opphav

dativ av ein (2

Faste uttrykk

Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de; di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

vonom, vonoms

adverb

Opphav

dativ av von (1 (med tilføyd genitiv-s)

Tyding og bruk

i større grad enn venta;
heller
Døme
  • vonoms fleire, betre, meir
Artikkelside

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatak – det finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet
Artikkelside

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av vé ‘ve’ (III)

Tyding og bruk

berre i uttrykk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrønt tid: fredlaus mann
Artikkelside

urett 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. urimeleg åtferd (mot nokon), urettferd, overgrep
    Døme
    • kjempe mot all uretten i verda;
    • gjere god, hemne ein urett;
    • lide urett;
    • gjere (ein) urett mot nokon
  2. Døme
    • ha urett – ta feil

Faste uttrykk

  • gjere urett
    tru (mykje) feil om (nokon), dømme (nokon) for strengt
  • med urette
    (med gammal dativ) feilaktig, utan grunn
    • han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside
Side 2 av 4