Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dugnaðr ‘hjelp’; av duge

Betydning og bruk

felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
  • det var god oppslutning på dugnaden;
  • det er satt i gang en nasjonal dugnad;
  • vi har jobbet dugnad flere helger
Artikkelside

duge

verb

Opphav

norrønt duga; beslektet med dyd og dyktig

Betydning og bruk

  1. være til virkelig nytte;
    Eksempel
    • dette duger ikke;
    • duge til noe
    • gi hjelp som duger
  2. være flink eller sterk nok;
    være god for
    Eksempel
    • la ham vise hva han duger til;
    • hun duger ikke til den slags arbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

dugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dugnaðr ‘hjelp’; av duge

Tyding og bruk

felles, uløna og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Døme
  • alt er gjort på dugnad;
  • timevis med dugnad er lagt ned
Artikkelside

duge

duga

verb

Opphav

norrønt duga; samanheng med dyd og dyktig

Tyding og bruk

  1. vere brukande, gagne;
    Døme
    • dette duger ikkje stort
    • treet duger ikkje til vyrke
  2. vere flink eller sterk nok, vere før (1, 1)
    Døme
    • duge til jobben
  3. Døme
    • han dugde ikkje teie lenger
Artikkelside

dugande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av duge

Tyding og bruk

  1. dyktig, god, flink;
    Døme
    • dugande folk;
    • vere dugande til noko
  2. brukande, tilstrekkeleg;
    rikeleg, svær
    Døme
    • i dugande stand
    • brukt som adverb:
      • dugande varmt
Artikkelside

dug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dugr; av duge

Tyding og bruk

Døme
  • ha både hug og dug til noko;
  • det er dug og nerve i filmen
Artikkelside

bjå

verb

Opphav

truleg av brå (2

Tyding og bruk

  1. duge, bli (til noko), gagne;
    tene til
  2. vere førebod om, varsle
Artikkelside
Side 2 av 2