Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
169 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

  1. tonerekke som danner en rytmisk helhet
    Eksempel
    • en fengende melodi;
    • sette melodi til et dikt;
    • visa går på melodien til ‘Alle fugler’
  2. tonegang i et språk eller en ytring
    Eksempel
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
    Eksempel
    • samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne sammen (og skape god stemning);
    finne harmoni
    • de to fant melodien for femti år siden
Artikkelside

vers

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vers; latin versus ‘vending’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • strofen har fire vers;
    • skrive talen på vers
  2. Eksempel
    • synge alle tre versene
  3. Eksempel
    • skrive vers
  4. del av kapittel i Bibelen
    Eksempel
    • Johannes’ evangelium kapittel 3 vers 16 (Joh 3,16)

Faste uttrykk

  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
Artikkelside

helteepos

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

episk (1) dikt om en av fortidens (sagn)helter;
Artikkelside

heltedikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av helt

Betydning og bruk

episk (1) dikt om en av fortidens (sagn)helter;
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

elegi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk elegos ‘klagesang’

Betydning og bruk

lyrisk dikt, komposisjon av lengselsfull, vemodig karakter;
Artikkelside

læredikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dikt som gir kunnskap eller moralsk veiledning
Eksempel
  • antikke læredikt
Artikkelside

lied

substantiv hankjønn

Uttale

lid

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

lyrisk dikt med klaverakkompagnement;
Eksempel
  • tyske lieder og andre romantiske sanger
Artikkelside

mangslungen

adjektiv

Opphav

av mange og slenge (1

Betydning og bruk

rikt variert;
innviklet, sammensatt
Eksempel
  • en mangslungen personlighet;
  • et mangslungent dikt
Artikkelside

leilighetsdikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dikt til en spesiell anledning;
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

inspirere

inspirera

verb

Opphav

av latin inspirare ‘blåse, ande inn, setje mot i’

Tyding og bruk

  1. gjere oppglødd;
    gje inspirasjon;
    Døme
    • opplevinga inspirerte han til eit dikt;
    • kjenne seg inspirert av noko;
    • avgjerda syntest vere inspirert av regjeringa
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide i eit inspirerande miljø
  2. i religiøst språk: fylle med ånd
    Døme
    • Bibelen er inspirert av Gud
  3. trekkje luft inn;
    puste inn;
    til skilnad frå ekspirere
Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

  1. rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
    Døme
    • nynne ein melodi;
    • setje melodi til eit dikt;
    • visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
  2. tonegang i eit språk eller ei ytring
    Døme
    • lytte til melodien i språket
  3. i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
    Døme
    • same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

  • finne melodien
    finne saman (og lage god stemning);
    finne harmoni
    • gjestane og bygdefolket fann melodien
Artikkelside

heltedikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av helt

Tyding og bruk

episk (1) dikt om ein (segn)helt i fortida;
Artikkelside

helteepos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

episk (1) dikt om ein (segn)helt i fortida;
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

elegi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk elegos ‘klagesong’

Tyding og bruk

dikt eller musikkstykke fylt av sorg eller vemod;
Artikkelside

læredikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt som gjev kunnskap eller moralsk rettleiing
Døme
  • Ovids latinske læredikt
Artikkelside

lied

substantiv hankjønn

Uttale

lid

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

lyrisk dikt med klaverakkompagnement;
Døme
  • den finaste romantiske lieden av Schubert
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

klagesong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. song eller dikt som uttrykkjer fortviling og sorg
  2. i overført tyding: klaging, sutring
    Døme
    • regjeringa er lei av den evige klagesongen frå opposisjonen
Artikkelside
Side 2 av 9