Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
åstak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tak
(
1
I)
som hviler på åser
;
jamfør
ås
(
2
II
, 1)
;
til forskjell fra
sperretak
Artikkelside
åsside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skråning fra topplinjen på en
ås
(
1
I)
mot terrenget nedenfor
Artikkelside
åsrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rygg
(3)
på ås
;
ås
(
1
I)
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
áss
, kanskje
samme opprinnelse som
II ås
Betydning og bruk
avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
lave, bølgende åser
;
sola gikk ned bak åsen
Artikkelside
æse
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ås
(
2
II)
Betydning og bruk
langbjelke i fiskehjell
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víss
,
egentlig
sammenfall med
víss
‘vis’,
beslektet
med
II vis
og
vite
Betydning og bruk
sikker
,
utvilsom
Eksempel
være
viss
på noe
;
vite for
visst
;
den
visse
død
;
sant og
visst
;
sikkert og
visst
;
det er
visst
nok
–
sant nok
bestemt
Eksempel
av
visse
grunner
;
med
visse
mellomrom
;
på
visse
måter
;
en
viss
herr Ås
;
forsvinn og det i en
viss
fart!
–
brennfort
;
være til en
viss
hjelp
–
litt hjelp
;
til en
viss
grad
–
i noen grad
Faste uttrykk
en viss mann
ofte: fanden
et visst sted
wc
Artikkelside
takås
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ås
(
2
II)
Betydning og bruk
langbjelke under et tak
Artikkelside
studentuke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
periode i høstsemesteret med festligheter, revy
og lignende
Eksempel
studentuka på Ås har de siste årene vart en måned
Artikkelside
skogås
,
skauås
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skogkledd
ås
(
1
I)
Artikkelside
esker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av irsk
eiscir
‘kam, ås’
Betydning og bruk
lang og smal rygg av sand og grus, dannet av sedimenter avsatt fra smeltevann fra en isbre
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
åsrygg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
øvste delen av ein ås
Artikkelside
åslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
åsdrag
Artikkelside
åskam
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
åsrygg
Artikkelside
åsdrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
rad, rekkje av åsar
Artikkelside
ås
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
langvore høgdedrag (med
eller
utan skog)
;
morenerygg
;
låg fjellrygg
Artikkelside
ås
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
áss
;
kanskje
same opphav som
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
berebjelke
Døme
golvås
særleg
: horisontal takbjelke
åsane ber taket
;
mønsås
det som noko sviv rundt
;
aksel
(
3
III
, 1)
,
aksling
Døme
hjulås
på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl
o a
) fram til festet for dragkrafta
Døme
plogås
tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke
og liknande
;
tverrtre som bind i hop to skjæker
;
aksel
(
3
III
, 2)
Artikkelside
æse
3
III
æsa
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
ås
(
2
II)
Tyding og bruk
om skyer: dra opp i lange rader eller bakkar langs etter fjella
eller
åsane
Døme
det æser inn utanfrå
–
det skyar på
Artikkelside
æse
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ås
(
1
I)
Tyding og bruk
langstokk (berestokk) på fiskehjell
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
,
eigenleg
samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker
,
avgjord
,
tvillaus
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
;
det er visst nok
–
sant nok
bestemd
,
fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
gjere det visst
–
særl: trulove seg
;
ein viss herr Ås
;
forsvinn og det i ein viss fart!
–
brennkvikt
;
vere ei viss hjelp i
–
vere til litt hjelp
;
til ei viss grad
–
i nokon mon
stø, god til å råke
Døme
vere viss på handa
–
visshendt
som
adverb
:
hogge visst
Faste uttrykk
ein viss mann
særl: fanden
ein viss stad
wc
Artikkelside
vippe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
1 truleg
lågtysk
wippe
;
av
vippe
(
3
III)
Tyding og bruk
toarma heiseapparat som ein vippar om ein
ås
(
1
I
, 1)
;
jamfør
våg
(
1
I
, 1)
apparat som varslar overforbruk av elektrisk straum med automatisk inn- og utkopling
apparat som regulerer ladinga i bilmotorar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100