Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

åstak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tak (1 som hviler på åser;
jamfør ås (2, 1);
til forskjell fra sperretak

åsside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skråning fra topplinjen på en ås (1 mot terrenget nedenfor

åsrygg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II ås

Betydning og bruk

avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Eksempel
  • lave, bølgende åser;
  • sola gikk ned bak åsen

æse

substantiv intetkjønn

Opphav

av ås (2

Betydning og bruk

langbjelke i fiskehjell

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst noksant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart!brennfort;
    • være til en viss hjelplitt hjelp;
    • til en viss gradi noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc

takås

substantiv hankjønn

Opphav

av ås (2

Betydning og bruk

langbjelke under et tak

studentuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode i høstsemesteret med festligheter, revy og lignende
Eksempel
  • studentuka på Ås har de siste årene vart en måned

skogås, skauås

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skogkledd ås (1

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Betydning og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, dannet av sedimenter avsatt fra smeltevann fra en isbre

Nynorskordboka 27 oppslagsord

åsrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste delen av ein ås

åslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (2

Tyding og bruk

åskam

substantiv hankjønn

Opphav

av ås (2

Tyding og bruk

åsdrag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (2

Tyding og bruk

rad, rekkje av åsar

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med eller utan skog);
morenerygg;
låg fjellrygg

ås 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • golvås
    • særleg: horisontal takbjelke
      • åsane ber taket;
      • mønsås
  2. det som noko sviv rundt;
    Døme
    • hjulås
  3. på plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
    Døme
    • plogås
  4. tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande;
    tverrtre som bind i hop to skjæker;

æse 3

æsa

verb

Opphav

truleg av ås (2

Tyding og bruk

om skyer: dra opp i lange rader eller bakkar langs etter fjella eller åsane
Døme
  • det æser inn utanfrådet skyar på

æse 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

langstokk (berestokk) på fiskehjell

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst noksant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visstsærl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart!brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp ivere til litt hjelp;
    • til ei viss gradi nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handavisshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc

vippe 2

substantiv hokjønn

Opphav

i tyding 1 truleg lågtysk wippe; av vippe (3

Tyding og bruk

  1. toarma heiseapparat som ein vippar om ein ås (1, 1);
    jamfør våg (1, 1)
  2. apparat som varslar overforbruk av elektrisk straum med automatisk inn- og utkopling
  3. apparat som regulerer ladinga i bilmotorar