Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
913 treff

Bokmålsordboka 461 oppslagsord

parlando 2

adverb

Opphav

av italiensk parlare ‘tale’

Betydning og bruk

i musikk: med betoning som ligner alminnelig tale
Artikkelside

parlando 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av parlando (2

Betydning og bruk

i musikk: syngemåte som ligner alminnelig tale
Artikkelside

pasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin passio, av pati ‘lide’

Betydning og bruk

  1. altoppslukende interesse;
    lidenskap, mani
    Eksempel
    • ha en pasjon for noe;
    • hans pasjon her i livet er racerbiler og fly
  2. lidelse, særlig om Jesu lidelse og død
  3. framstilling av Jesu lidelseshistorie, særlig i musikk
    Eksempel
    • Bachs pasjoner
Artikkelside

iørefallende

adjektiv

Betydning og bruk

om musikk: som lett fester seg i minnet
Eksempel
  • en iørefallende melodi
Artikkelside

ispedd

adjektiv

Opphav

av i (2 og spe (2

Betydning og bruk

  1. som er blandet med
    Eksempel
    • en suppe ispedd kjøttkraft
  2. i overført betydning: som inneholder;
    Eksempel
    • programmet bestod av sang og musikk ispedd taler av ordfører og kultursjef
Artikkelside

motiv

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av motivus ‘som setter i bevegelse’; beslektet med mosjon

Betydning og bruk

  1. grunn til at en gjør noe;
    beveggrunn, drivkraft, formål
    Eksempel
    • motivene for en handling;
    • motivet for forbrytelsen;
    • handle ut fra edle motiver
  2. i jus: grunngiving for et lovforslag;
    samlede forarbeider til en lov
  3. emne for en litterær tekst eller et kunstverk
    Eksempel
    • hevn som motiv i litteraturen
  4. det som er avbildet eller framstilt for eksempel på et fotografi, i et maleri eller som skulptur
    Eksempel
    • et godt motiv;
    • bilder med motiver fra eldre bydeler
  5. i musikk: kort tonerekke;
    minste melodiske eller rytmiske enhet i en komposisjon
Artikkelside

motivikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i musikk: utforming og behandling av motiver
Artikkelside

streit, straight 2

adjektiv

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de er streite mennesker;
    • føre en streit tilværelse
    • i musikk:
      • spille streit – endefram, uten improvisasjoner
  2. heterofil
Artikkelside

moderato 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør moderato (2

Betydning og bruk

i musikk: mindre parti som skal spilles moderato (2
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

Nynorskordboka 452 oppslagsord

streit, straight 2

adjektiv

Opphav

engelsk straight

Tyding og bruk

  1. borgarleg, veletablert
    Døme
    • dei er streite folk
  2. heterofil
  3. i musikk: endefram, utan improvisasjonar
    Døme
    • spele streit
Artikkelside

moderato 2

adverb

Opphav

frå italiensk; jamfør moderat

Tyding og bruk

i musikk: middels fort;
i tempo mellom andante (2 og allegro (2
Artikkelside

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi
Artikkelside

moderato 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør moderato (2

Tyding og bruk

i musikk: mindre parti som skal spelast moderato (2
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside

masurka

substantiv hankjønn

Opphav

frå polsk ‘dans frå provinsen Masuria (i Polen)'

Tyding og bruk

  1. gammal polsk nasjonaldans
  2. musikk til masurka (1)
  3. i Noreg: (musikk til) dans i ¾ takt som liknar hambo
Artikkelside

marsjere

marsjera

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Tyding og bruk

  1. gå ordna i flokk;
    Døme
    • marsjere i takt;
    • elevane marsjerer inn i klasserommet;
    • marsjere etter musikk
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Døme
    • prøyssarane var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere eit standpunkt
    Døme
    • mindretalet marsjerte ut av møtelokalet etter røystinga
  4. leie ei militær avdeling i slutta orden
    Døme
    • marsjere ei avdeling
Artikkelside

lett musikk

Tyding og bruk

musikk som ikkje er krevjande;
underhaldningsmusikk;
Sjå: lett
Artikkelside

levande

adjektiv

Opphav

av leve (2

Tyding og bruk

  1. som lever;
    som er i live
    Døme
    • levande skapningar;
    • kvalen føder levande ungar;
    • dei har alltid levande blomstrar på bordet;
    • heldigvis kom vi levande frå brannen
    • brukt som substantiv:
      • levande og døde
  2. Døme
    • gje ei levande framstilling av noko
    • brukt som adverb:
      • dei er levande interesserte i moderne kunst
  3. framleis aktuell
    Døme
    • levande tradisjonar
  4. mogleg eller verd å leve i eller med
    Døme
    • her er ikkje levande

Faste uttrykk

  • ei levande legende
    ein person som er vorten ei legende (2) medan han eller ho framleis lever
    • politikaren er ei levande legende i partiet
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • levande lys
    tent stearinlys
    • vi hadde fyr i peisen og levande lys
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • levande vekt
    vekt av eit husdyr;
    til skilnad frå slaktevekt
  • meir død enn levande
    berre så vidt i live
    • da dei fann henne, var ho meir død enn levande
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
Side 10 av 47