Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
ymse
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
ymis
Betydning og bruk
forskjellig
,
ulik
Eksempel
komme med
ymse
innvendinger
;
det var så
ymse
med været den sommeren
–
både godt og dårlig
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ýmiss
,
flertall
ýmsir
Betydning og bruk
forskjellig
i
flertall
: noen
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
iskrem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
icecream
Betydning og bruk
frosset blanding av melk, fløte, egg, sukker, ymse smakstilsetninger
og annet
Eksempel
iskrem
med krokan
;
iskrem
med jordbær
porsjon
iskrem
(1)
Eksempel
spise fem
iskrem
Artikkelside
et og annet
Betydning og bruk
mangt, ymse
;
Se:
annen
,
en
Eksempel
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
Artikkelside
litt forskjellig
Betydning og bruk
ymse
,
diverse
;
Se:
forskjellig
Eksempel
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
gjerd
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gerð
Betydning og bruk
gjerning
framferd
,
måte
(
1
I
, 1)
,
vis
(
1
I)
,
skikk
Eksempel
det var ikke
gjerda
den gang
;
slik er
gjerda
her
;
en kan gjøre det på ymse
gjerder
Artikkelside
forskjellig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
med ulike egenskaper eller kjennetegn
;
ulik
(1)
Eksempel
ha
forskjellig
bakgrunn
;
de to søstrene er svært
forskjellige
;
forskjellige
synspunkter kom fram
;
komme fra forskjellige land
;
kjøpe forskjellige typer
brukt som
adverb
oppleve ulykken forskjellig
;
bli behandlet forskjellig
;
reagere forskjellig
litt av hvert
;
ymse
,
diverse
Eksempel
vi kjøpte
forskjellige
småting
;
komme i snakk med forskjellige folk
;
pusle med forskjellige ting
brukt som substantiv
det er
forskjellig
vi må snakke om
;
snakke med
forskjellige
i flertall:
flere
Eksempel
det var forskjellige ting å velge mellom
i flertall:
enkelte
Eksempel
ta kontakt med de forskjellige tillitsvalgte
Faste uttrykk
litt forskjellig
ymse
,
diverse
studere litt forskjellig
;
sysle med litt forskjellig
Artikkelside
annen
1
I
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Betydning og bruk
én til, flere av samme slaget
Eksempel
Per og en
annen
gutt
;
mange andre
;
hvem andre kommer?
sjokolade og annet godt
;
var det noe annet?
den ene av flere
Eksempel
fra det ene til det andre
;
fra ett hotell til et annet
i samme gruppe, men ikke en selv
;
medmenneske
Eksempel
tenke på andre
;
skade både andre og seg selv
;
la andre komme til orde
;
en eller
annen
bør si det
;
ikke være som andre
ikke den samme
;
ulik
Eksempel
en
annen
historie
;
på den andre siden av veien
;
det annet kjønn
;
av en helt
annen
kvalitet
;
leve i en
annen
verden
;
på den ene side er hun sen, men på den
annen
side er hun nøyaktig
;
det er ikke annet enn rimelig
;
hvem
annen
kunne gjort det?
andre vil hevde det motsatte
;
hun gjør det som vi andre bare drømmer om
;
alle andre får lov
;
stå som en
annen
tosk
;
en
annen
helg
;
de ventet til en annen dag
Faste uttrykk
alt annet enn
slett ikke
av en annen verden
utenom det vanlige
blant annet
(også i
flertall
) noe
eller
noen fra en større gruppe
;
forkortet
bl.a.
en skade som blant annet kan forårsakes av mangel på oksygen
;
det fylles opp med folk, blant andre journalister
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
fra tid til annen
av og til
med andre ord
det vil si
og annet
(også i flertall) noe eller noen fra en større gruppe
;
forkortet
o.a.
han lovet berømmelse, penger og annet
;
ved hjelp av genteknologi og annet
;
advokater, journalister og andre
ord for annet
ordrett
dette er ord for annet det jeg skrev
ord til annet
ordrett
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
ymse
ymsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
ymis
Tyding og bruk
byte om, skifte, veksle, variere
Døme
vi får ymse på det
;
talet ymsa mykje frå år til år
;
framgangsmåten ymsar svært
;
formene kan ymse frå stad til stad
;
dette ymsa på alt etter årstida
;
ymse hendene
–
byte hand når ein ber noko
;
ymse åkeren
–
drive skiftebruk
refleksivt
:
eve seg
;
tenkje seg til med noko
Døme
du har ymsa lenge nok no
han stod og ymsa seg om han skulle
Faste uttrykk
ymse seg
vere tvilrådig, tvike; tenkje seg om
ymse seg
brigde, forandre seg
;
òg: stå skiftevis på den eine og på den andre foten
;
snu og vende på seg
Artikkelside
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
som ikkje er like eins støtt
;
skiftande,
forskjellig
Døme
han er så ymis med helsa
–
opp og ned
;
det er så ymist med det
;
ymist innhald
;
det vart gjort på ymist vis
;
jentehugen er ymis
;
dei kom frå ymse leier
;
han for på ymse sider av vegen
–
snart på den eine, snart på den andre sida
;
det er no ei ymis sak
–
ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
brukt som
adverb
dei såg no likevel ymist på den saka
;
det blir sagt så ymist
–
snart det eine, snart det andre
no og da, av og til
så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
både på den eine og den andre måten
dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
òg som
substantiv
:
ymist
–
noko av kvart, blanding
;
det hender så ymist no om dagen
mange ting
i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før
;
ymist, ymse
–
brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
ustadig
,
uviss
;
tvilsam
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
visse
(
1
I)
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside
ymsen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ymis
Tyding og bruk
skiftande,
ymis
Døme
likevel taler ymsne grunnar mot han
;
han slo til ymsen side
Artikkelside
rettsvitne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som skal vere til stades i eit rettsmøte (i straffesaker og ymse sivile saker), og som skal sjå etter at saksførehavinga er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside
rige
riga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
riga
Tyding og bruk
svaie til ymse sider
;
rugge
(
2
II
, 1)
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)
–
samsvare med
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
erotisk lauslynt
miste tråden
kome ut av samanhengen, gå surr
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp, telefonere
ta opp att tråden
halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
trekkje i trådane
dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i tallrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eitt hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk
;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
lommepengar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pengar til ymse småutgifter, særleg (veke)pengar som barn får av forsytarane
Artikkelside
politistasjonssjef
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offentleg tenesteperson som har polititeneste og ymse administrative oppgåver i eit
politistasjonsdistrikt
;
jamfør
lensmann
(2)
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
stramme/spenne (inn) beltet
leve meir nøysamt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100