vei, veg
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vegrBetydning og bruk
- (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
- utbedre veien;
- stikke ut, anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat, offentlig vei;
- hullet vei;
- asfaltert vei
- kjørebane
- gå ute i veien;
- gå ut i veien
- i sammensetninger om kanaler i kroppen:
- fordøyelsesveiene, luftveiene
- ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
- ha bare tida og veien – se tid;
- hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
- være på vei inn i, ut av politikken;
- være langt på vei enige;
- hva er i veien? – hva står på?
- legge hindringer i veien – lage hindringer;
- oppleve noe på veien hjem;
- være på vei til skolen
Eksempel
- den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
- ha lang vei til skolen
- rom, plass for passasje
- av vei(en)!
- bane seg vei gjennom folkemengden
Eksempel
- klesvei, matvei;
- ad lovlig vei
Faste uttrykk
- gjøre vei i vellingafå tingene unna, rydde kraftig opp i noe
- gå i veienvære til hinder
- gå sin veigå vekk, bort
- gå sine egne veiervære selvstendig, egensindig
- ikke gå av veien forikke ha motforestillinger mot (for eksempel å stjele)
- ikke komme noen veiikke ha framgang
- ikke være av veienvære bra, ikke feil, ha noe for for seg
- litt sunt folkevett er ikke av veien
- komme til veis endenå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
- legge i veidra av sted
- rydde av veienfjerne, ta livet av
- skaffe til veiefå tak i
- stå i veien forhindre (noen) i å komme fram
- ta på vei forbli sint, fare opp (for noe)