Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

rette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

side som skal vende ut;
Eksempel
  • rette og vrange

glattstrikket, glattstrikka

adjektiv

Betydning og bruk

strikket med rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på den ene siden

glattstrikking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å strikke rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på den ene siden
Eksempel
  • du kan velge mellom glattstrikking og strikking i riller

glattstrikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknikk i strikking der en strikker rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på den ene siden
Eksempel
  • fell av i glattstrikk over to til tre centimeter

Nynorskordboka 63 oppslagsord

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person

rette 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som skal vende ut;
Døme
  • rette og vrange

grunnforsking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsking for å vinne ny teoretisk kunnskap som ikkje er direkte praktisk retta;
til skilnad frå bruksforsking

glattstrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teknikk i strikking der ein strikkar rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • deretter strikkar du glattstrikk til arbeidet måler 15 centimeter

glattstrikka

adjektiv

Tyding og bruk

strikka med rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida

glattstrikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å strikke rette masker på retta (og vrange masker på vranga), slik at arbeidet blir glatt på eine sida
Døme
  • øve på glattstrikking

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

peike

peika

verb

Opphav

samanheng med pigg (1

Tyding og bruk

  1. rette finger, stokk eller liknande mot noko
    Døme
    • barnet peikar på mora
  2. vere retta mot noko
    Døme
    • børsa peika mot han;
    • pila peika ned

Faste uttrykk

  • peike på
    gjere merksam på;
    påpeike
    • han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
  • peike seg ut
    merkje seg ut;
    stå i ei særstilling
    • ho peikar seg ut som leiarkandidat;
    • tunnelen peika seg ut som eit naturleg nytt samband
  • peike ut
    velje ut, nemne opp
    • peike ut ein ny leiar

pedofili

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pais ‘barn’ og -fili; sjå -fili

Tyding og bruk

kjønnsdrift som er retta mot barn