Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
254 treff
Bokmålsordboka
104
oppslagsord
minne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Betydning og bruk
få til å huske
eller
tenke på
Eksempel
minn meg på at jeg skal ringe til henne
;
smaken
minner
om jordbær
;
den musikken
minner
meg om høst
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
Betydning og bruk
evne til å minnes
;
hukommelse
Eksempel
ha dårlig
minne
;
episoden bet seg fast i
minnet
noe en husker
Eksempel
ha gode
minner
;
friske opp igjen gamle
minner
;
den kvelden ble et
minne
for livet
;
lyse fred over noens
minne
som etterledd i ord som
barndomsminne
ting som minner en om en person, en begivenhet
eller lignende
Eksempel
dette bildet skal du få til
minne
om meg
;
ruinene er et
minne
om krigen
;
en tale til
minne
om den avdøde
i IT:
lagringsenhet
Faste uttrykk
ha i friskt minne
huske noe godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan huske
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
Artikkelside
ha i mente
Betydning og bruk
huske, passe på noe, ha noe i minne
;
Se:
mente
Eksempel
jeg skal ha det i
mente
Artikkelside
-mess
,
-messe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
messe
(
1
I)
Betydning og bruk
etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener
;
i ord som
kyndelsmess
og
mikkelsmess
Artikkelside
merke seg
Betydning og bruk
legge seg på minne
;
Se:
merke
Eksempel
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
Artikkelside
merke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
merkja
Betydning og bruk
sette
merke
(
1
I)
på
Eksempel
merke
av på lista hvem som er til stede
;
løypa er
merket
med røde bånd
;
merke
opp en sti
;
merke
sauer
;
billett
merket
Haster
som etterledd i ord som
øremerke
sette spor etter seg
;
prege
(1)
Eksempel
være
merket
av sykdommen
brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
en
merket
mann
bli var, kjenne, erfare
Eksempel
merket
du ansiktsuttrykket hennes?
mye har hendt siden sist, det vil du få
merke
;
jeg
merket
at han hadde drukket
;
merke
en uvanlig lukt
Faste uttrykk
ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
merke av
gjøre synlig
eller
tydelig ved hjelp av merke
;
markere, peke ut, vise
merke seg ut
skille seg ut, utmerke seg
merke
seg positivt ut
;
hun
merker
seg ut fra de andre
merke seg
legge seg på minne
merk deg mine ord!
merke
seg de nye instruksene
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside
mente
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
in mente
‘i minnet’
Betydning og bruk
i addisjon: tall som en må ha i minne (
eventuelt
skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Eksempel
i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i
mente
Faste uttrykk
ha i mente
huske, passe på noe, ha noe i minne
jeg skal ha det i
mente
opp og i mente
altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn
Artikkelside
olavsskjegg
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘skjegget til Olav den hellige’
Betydning og bruk
liten
bregne
som kan minne litt om skjegg og har rødbrune sporehoper på undersiden
;
Asplenium septentrionale
Artikkelside
mortensmess
,
mortensmesse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
marteinsmessa
;
se
-mess
Betydning og bruk
katolsk høytidsdag, 11. november, til minne om biskop Martin av Tours
Artikkelside
hovedlager
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viktigste og største
lager
(1)
som sender varer
eller lignende
til andre lager eller butikker
Eksempel
varene sendes fra hovedlageret på tirsdag
minne
(
1
I
, 4)
på datamaskin der programmer og data lagres for kjøring
Artikkelside
Nynorskordboka
150
oppslagsord
minne
2
II
minna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
minna
;
av
minne
(
1
I)
Tyding og bruk
få ein til å hugse
eller
tenkje på
;
vekkje minnet om
Døme
minn meg på at eg skal betale rekninga
;
den fargen minner meg om haust
Faste uttrykk
minne seg
dukke fram
;
melde seg att
sjukdomen minte seg seinare
Artikkelside
minne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
minni
Tyding og bruk
evne til å minnast
;
hugs
Døme
ha godt minne
;
sitere noko frå minnet
;
hendinga beit seg fast i minnet
noko ein minnest
Døme
ha gode minne
;
friske opp att gamle minne
;
den kvelden vart eit minne for livet
;
lyse fred over minnet til nokon
som etterledd i ord som
barndomsminne
noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
Døme
dette biletet skal du få til minne om meg
;
ruinane er eit minne om krigen
;
ei tale til minne om den avlidne
i IT:
lagringseining
Faste uttrykk
dra seg til minnes
hugse på, minnast
gå av minne
bli gløymd
ha i friskt minne
hugse noko godt
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
Artikkelside
seljemannamess
,
seljemannamesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
seljumannamessa
Tyding og bruk
i
eldre
tid: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja
;
8. juli
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
gjere merksam på
Tyding og bruk
minne nokon om
;
seie frå om noko
;
Sjå:
merksam
Artikkelside
merksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
merke
(
2
II)
Tyding og bruk
som legg godt merke til noko
;
observant
,
gaumsam
,
oppmerksam
(1)
Døme
ein merksam tilhøyrar
brukt som adverb
følgje merksamt med
Faste uttrykk
bli merksam på
bli var
;
få kjennskap til
gjere merksam på
minne nokon om
;
seie frå om noko
vere merksam på
vere klar over
;
kjenne til noko
Artikkelside
-mess
,
-messe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
messe
(
1
I)
Tyding og bruk
etterledd i namn på kyrkjelege festdagar frå katolsk tid, særleg til minne om helgenar
;
i ord som
helgemess
,
kyndelsmess
og
marimess
Artikkelside
memoarar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
mémoires
;
frå
latin
memoria
‘minne’
Tyding og bruk
skrivne livsminne
;
sjølvbiografi
Døme
gje ut memoarane sine
Artikkelside
olavsskjegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘skjegget til
Heilag-Olav
Tyding og bruk
lita
bregne
som kan minne litt om skjegg og har raudbrune sporehopar på undersida
;
Asplenium septentrionale
Artikkelside
pinse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
píkisdagr
,
truleg
gjennom
dansk
pinse
,
frå
lågtysk
pinxten
;
opphavleg frå
gresk
pentekoste
‘femtiande’
Tyding og bruk
kristen høgtid som blir feira den sjuande søndagen etter påske til minne om at Den heilage ande kom til apostlane
;
kvitsunn
jødisk takkefest for kornhausten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100