Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
dask
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slag
(
1
I
, 1)
med noe flatt
;
klask
(
1
I
, 2)
Eksempel
få seg en
dask
;
tåle noen
dasker
;
gi noen en
dask
bak
Artikkelside
daske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå lett, særlig med noe flatt
Eksempel
daske
til en med hånden
;
danske noen på armen
Artikkelside
fu
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fuð-
i
sammensetning
Betydning og bruk
bak
(
1
I
, 1)
,
rumpe
(1)
Eksempel
få en dask på fua
;
være sår i fua etter en dag på sykkelen
Artikkelside
klask
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klask
(
2
II)
Betydning og bruk
klaskende lyd
Eksempel
falle i søla med et
klask
dask
,
klaps
Eksempel
en av bøllene ga ham et klask over ryggen
Artikkelside
klaps
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klapse
Betydning og bruk
dask
,
klask
(
1
I
, 2)
Eksempel
få et
klaps
på baken
Artikkelside
teve
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
tev
Betydning og bruk
slag (med hånden), hard dask, fik
Eksempel
han fikk seg en
teve
så det sang
;
øre
teve
Artikkelside
smeis
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smeise
Betydning og bruk
slag
(
1
I)
,
dask
Artikkelside
fik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ørefik
Betydning og bruk
slag eller dask på øret eller kinnet
;
ørefik
Eksempel
gi noen en fik i ansiktet
Artikkelside
dreis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
drei
Betydning og bruk
fart
,
sving
,
håndlag
,
lag
(8)
Eksempel
det er mer
dreis
på kulturtilbudet nå
slag
(
1
I)
,
dask
Faste uttrykk
få dreis på noe
få noe til
de fikk dreis på spillet
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
dask
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
daske
(
1
I)
Tyding og bruk
slag
(
1
I)
med noko flatt
;
klask
(
1
I
, 2)
Døme
få seg ein dask under øyret
;
gje nokon ein dask bak
Artikkelside
daske
1
I
daska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå lett, særleg med noko flatt slik at det klaskar
Døme
daske til ein med handa
;
daske nokon på armen
Artikkelside
daske
2
II
daska
verb
Vis bøying
Opphav
av
dase
;
innverknad
frå
daske
(
1
I)
Tyding og bruk
gå tungt
;
daffe
Artikkelside
klask
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
klask
(
2
II)
Tyding og bruk
klaskande lyd
Døme
filla landa på benken med eit fuktig klask
klaskande slag
;
dask
;
klaps
Døme
eit klask over ryggen
Artikkelside
klaps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klapse
Tyding og bruk
dask
,
klask
(
1
I
, 2)
Døme
få ein klaps på baken
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
det å slå
;
einskild bruk av hand
eller
reiskap til å slå med
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II
, 1)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
lyfte armen til slag
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med balltreet, racketen
rapp
(
5
V)
,
spark
(
3
III)
få eit slag av hestehoven
dask
,
støyt
falle og få eit slag i hovudet
plask
(
1
I)
,
smell
(
2
II)
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
det at stempel i ein maskin vandrar opp
eller
ned (att
eller
fram)
høyre slaga i maskinen
rytmisk samandraging
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
;
eit slag i lufta
–
eit tiltak utan verknad
;
ha fritt slag
–
ha full handlefridom
noko som råkar ein
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
brå lamming i kroppen
Døme
hjarteslag
;
døy av slag
væpna kamp, strid
Døme
slaget på Stiklestad
;
tape, vinne eit slag
einskild omgang av ein leik, eit spel
Døme
eit slag krokket, kort
stykke mellom kvar gong ein vender
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
Døme
regnslag
far
(
2
II
, 1)
, merke (etter dyr)
Døme
slag etter gaupe
grann
(
1
I)
ikkje det slag
råske, væte på noko
Døme
jordslag
øvste borda i framrommet på ein båt
;
kimming
(2)
noko som ein slår mot
Døme
spikarslag
Faste uttrykk
i godt slag
i god form
i slag
i god form
med eitt slag
brått
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra
tak
(
2
II
, 3)
for (noko)
Artikkelside
knubb
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
knubbe
Tyding og bruk
puff
(
3
III)
,
støyt
skjenn
,
dask
Døme
få knubb
Artikkelside
kilevink
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
lemja
‘slå’, truleg av
kinnlem
‘kinnslag’
Tyding og bruk
dask i andletet
;
lusing
,
øyrefik
Døme
få seg ein kilevink
Artikkelside
øyrefik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
orvige
;
tysk
Ohrfeige
Tyding og bruk
slag, dask på øyret
;
fik
Artikkelside
tygge
1
I
,
tyggje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munn(parti)
Døme
få seg ein (dask) på tyggja
tugge
(
1
I)
,
munnfull
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100