Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
127 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
puddersnø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tørr og svært finkornet snø
Eksempel
de hadde en fin dag i fjellet med sol og puddersnø
Artikkelside
perfekt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
perficere
‘fullende’
Betydning og bruk
helt uten feil eller mangler
;
fullkommen
(2)
, feilfri
;
ypperlig
Eksempel
en perfekt anledning
;
et perfekt utgangspunkt
;
perfekte forhold med sol og lite vind
;
flygeren foretok en
perfekt
landing
brukt som
adverb
:
snakke et fremmedspråk
perfekt
Faste uttrykk
perfekt storm
kraftig
storm
(1)
som oppstår på grunn av en uvanlig kombinasjon av værfenomener
kritisk situasjon som har oppstått på grunn av en kombinasjon av flere usedvanlige faktorer
pandemien var en perfekt storm
Artikkelside
presenning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
latin
praecingere
‘binde om’
Betydning og bruk
vanntett duk brukt til beskyttelse mot regn og sol
Eksempel
legge en presenning over båten før regnet kommer
Artikkelside
helium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
gresk
helios
‘sol’
Betydning og bruk
grunnstoff
med
atomnummer
2 som hører til
edelgassene
;
kjemisk symbol
He
Artikkelside
helio-
prefiks
Opphav
av
gresk
helios
‘sol’
Betydning og bruk
prefiks
(1)
i ord som angår sola
;
i ord som
heliosentrisk
og
helioskop
Artikkelside
måne
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máni
Betydning og bruk
himmellegeme
som går i bane omkring en planet
;
drabant
(3)
,
satellitt
(1)
Eksempel
jorda har én
måne
, mens Jupiter har tretten
måne
(1)
som går omkring jorda, og som er mer eller mindre synlig på himmelen
Eksempel
månen
har en middelavstand på 384 402 km fra jorda
;
månen
er i ne
;
voksende
måne
som etterledd i ord som
fullmåne
halvmåne
nymåne
noe som minner om månen, særlig skallet flekk på hodet
Eksempel
begynnende måne
;
han har begynt å få
måne
Faste uttrykk
mannen i månen
menneskelignende figur som en synes en kan se på måneoverflaten
se ut som en har falt ned fra månen
se svært forundret ut
tegn i sol og måne
tegn som tyder på at noe kommer til å hende
Artikkelside
midnattssol
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sol synlig ved midnatt
Eksempel
Nordkapp har
midnattssol
fra midten av mai til ut juli
;
midnattssolens
land
Artikkelside
minst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minnstr
,
superlativ av
liten
;
jamfør
mindre
Betydning og bruk
i høyeste grad liten
Eksempel
det
minste
rommet
;
legge merke til den minste detalj
;
de minste kommunene
;
den minste av båtene
;
det rommet som har
minst
sol
brukt som
substantiv
:
ikke ane det
minste
;
av to onder velger en det
minste
yngst
Eksempel
de minste barna
brukt som substantiv:
ta seg av minsten
brukt som
adverb
: i liten grad
Eksempel
de kommer når en
minst
venter det
;
ingen kan klage, og du
minst
av alle
;
alle gledet seg, ikke
minst
barna
;
gjøre
minst
mulig
brukt som adverb: ikke mindre enn
Eksempel
minst
tre år
;
det koster
minst
500 kr
Faste uttrykk
i det minste
i alle fall
du kunne i det minste ha ringt
i minste laget
mindre enn ønskelig
;
vel liten
lokalet er i minste laget for orkesteret
ikke det minste
ikke det grann
hun er ikke det minste overrasket
Artikkelside
kortisol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
nylaging av
latin
cortex
‘bark’ og
III sol
Betydning og bruk
hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen
Artikkelside
klarvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vær
(
3
III)
Betydning og bruk
vær
(
3
III
, 1)
med skyfri, klar himmel
Eksempel
det ventes
klarvær
og sol i morgen
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
pudder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
pulvis
‘pulver’
Tyding og bruk
finkorna pulver
hudfarga kosmetisk pulver til å dekkje huda med
Døme
leggje pudder med ein stor kost
kortform av
puddersnø
Døme
det var ein nydeleg dag på fjellet med pudder og sol
Artikkelside
dagevis
adverb
Tyding og bruk
i fleire dagar
Døme
knall sol etter dagevis med gråvêr
Faste uttrykk
i dagevis
i fleire dagar
drive på i dagevis
;
straumen kunne vere borte i dagevis
på dagevis
på fleire dager
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
bronsebrun
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med ein brunfarge som minner om
bronse
(
1
I
, 1)
Døme
bronsebrun av sommar og sol
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brennheit
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særs
heit
(1)
;
jamfør
brenn-
(1)
Døme
ei brennheit steikjepanne
;
brennheit sol
i overført tyding: prega av sterk intensitet, konflikt eller uro
;
brennbar
(2)
Døme
eit brennheitt tema
;
brennheit kjærleik
;
ein brennheit kandidat til VM-troppen
Artikkelside
brennkulde
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk kulde
;
jamfør
brenn-
(1)
Døme
sol og brennkulde på vidda
Artikkelside
presenning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
praecingere
‘binde om’
Tyding og bruk
vasstett duk til vern mot regn og sol
Døme
dra ein presenning over båten før regnet kjem
Artikkelside
overømfintleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
uvanleg eller særs
ømfintleg
Døme
huda vart overømfintleg for sol
Artikkelside
svartestille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
stille
(
1
I)
Tyding og bruk
fullkome stilt vêr på sjøen
Døme
sol og svartestille
Artikkelside
ikkje noko nytt under sola
Tyding og bruk
på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
;
Sjå:
sol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100