lov 1
substantiv hankjønn
Opphav
fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-Betydning og bruk
- rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Eksempel
- heling er forbudt ved lov;
- i lovs form;
- bryte loven;
- vedta en lov;
- ha vært i konflikt med loven
- som etterledd i ord som
- arbeidsmiljølov
- grunnlov
- skattelov
- straffelov
- rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
Eksempel
- etter norsk lov;
- alle er like for loven;
- lov og rett;
- lov og orden
- i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
Eksempel
- lov og evangelium;
- loven og profetene
- vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
Eksempel
- foreningens lover
- som etterledd i ord som
- speiderlov
- brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
Eksempel
- det er lov;
- det er ikke lov
Faste uttrykk
- lov og domrettergang
- sitte fengslet uten lov og dom
- lovens lange armpolitiet, rettsvesenet
- de ble innhentet av lovens lange arm