Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rotte 2

verb

Opphav

fra tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

rotte seg sammen
slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende

rotte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
Eksempel
- han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

rottene forlater det synkende skipet
(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
ta rotta på
knekke (2, 3), overvinne;
sette ut av spill

Nynorskordboka 2 oppslagsord

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

rotte seg saman
slå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
- ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje (3), overvinne;
setje ut av spel

Fann du ordet du leita etter?