prioritet
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk; fra middelalderlatinBetydning og bruk
- det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
Eksempel
- denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
- nødmeldinger har alltid prioritet
- som etterledd i ord som
- førsteprioritet
- andreprioritet
- i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
Eksempel
- skattekrav har prioritet i konkursbo;
- banken har tatt prioritet i eiendommen
Faste uttrykk
- vike prioritetgi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke;
jamfør prioritetsvikelse