Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

2 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?